Den hellige Eusebius av Roma og ni ledsagere (d. ~255)

Den hellige Eusebius og hans ni ledsagere beskrives som martyres groeci (greske martyrer) som led martyrdøden i Roma rundt 255 (mellom 254 og 259) i forfølgelsene under keiser Valerian (253-60) i hendene på guvernør Secundian.

Den hellige Hippolyt levde den gangen som kristen i en grotte ikke langt fra Roma, Hans dype innsikt gjorde hans navn vidt berømt, og gjennom hans undervisning vant han flere hedninger for den kristne tro, som han deretter førte til den hellige pave Stefan I (254-57) for å døpes. Hippolyt hadde også en søster ved navn Paulina, som var gift med en viss Adrias og hadde sønnen Neo og datteren Maria. Disse barna tok deres onkel Hippolyt til seg for undervisning og oppdragelse, men han lot dem ennå ikke døpe og sendte dem heller ikke tilbake til foreldrene, og derfor kom de en gang til ham, slik at han kunne vinne dem for kristendommen.

Presten Eusebius og diakonen Marcellus talte også til deres hjerter med stor kraft, men frykten i dem var enda sterkere enn deres beveggrunner. Da døpte Eusebius et giktrammet barn, som straks fikk sin sunnhet tilbake, og dette bevirket omvendelsen til Adrias og Paulina, og de mottok straks dåpen og fermingen (konfirmasjonen) og kommunionen sammen med sine barn av pave Stefan.

Til slutt fikk keiser Valerian høre om hva som hadde skjedd og lot en Maximus sette dem i fengsel. Men en ond ånd for inn i Maximus, og etter at han var blitt befridd fra den av de kristne fangene, mottok han selv dåpen av pave Stefan. Da han deretter frivillig og åpent bekjente for keiseren at nå var også han blitt en kristen, ble han kastet i elven Tiberen fra en bro og druknet. Eusebius fant hans legeme og gravla ham den 20. januar i Callistus-katakombene.

Snart etter ble Adrias og Paulina med sine barn, samt Eusebius, Hippolyt og Marcellus kastet i det underjordiske mamertinske fengsel. Etter tre dager ble de ført ut for at de skulle avskrekkes ved å se torturredskapene, men de alle forble standhaftige. Paulina døde i bøddelens hender i torturkammeret, mens Eusebius og Marcellus og Neon ble halshogd den 20. oktober. Deretter ble de fire gravlagt av Hippolyt, en diakon i den romerske kirken (en annen enn martyren Hippolyt i denne gruppen), på deres tidligere tilfluktssted halvannen kilometer fra Roma ved Via Appia.

Adrias og hans barn ble torturert sammen med Hippolyt, og deretter ble Neo og Maria halshogd for sin fars øyne, og deretter oppga Adrias og Hippolyt ånden under en grusom pisking. Deretter ble samtlige gravlagt av diakonen Hippolyt ved siden av de andre.

I Martyrologium Romanum nevnes sammen med disse hellige martyrene også Maria og Martana (Marta) og Aurelia, hennes datter. De var slektninger av Adrias, og de kom til Roma først ni måneder etter hans død og frydet seg i Herren over hans lykkelige fullendelse. Etter tretten år fant de sine hvilesteder ved siden av ham.

I noen kilder blir Maria og Martana slått sammen til én martyr ved navn Maria Martana, men det skyldes trolig et manglende komma i et manuskript. Alle martyrene ble gravlagt i Callistus-katakombene. Deres minnedag er 2. desember.