Den hellige Elstan (Ælfstan, Elfstan) ble født tidlig på 900-tallet i England. Han var benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i Abingdon og var en av munkene som ble lært opp av grunnleggeren, den hellige Ethelwold av Winchester, som hadde fått klosteret Abingdon av kong Edred (946-55) for å restaurere det. Ethelwold var blitt ordinert sammen med den hellige Dunstan, og de arbeidet sammen for å restaurere disiplinen i de monastiske husene i England og bringe dem under den hellige Benedikts regel.
Benedikt legger i sin regel stor vekt på at besøkende skal mottas som Kristus, og han innpoder munkene at på Dommens dag «kommer han til å si: Jeg var en gjest og dere tok imot meg». I hele regelen er lydighet sett på som beviset på ydmykhet, og munkene blir fortalt at de skal betrakte sine overordnedes instruksjoner som fra Kristus, som de søker å tjene, og å huske hans ord: «Den som hører dere, hører meg». Da Ethelwold kom til Abingdon fra Glastonbury, fant han at klosteret var nesten forfallent og måtte organisere omfattende byggearbeider, inkludert gjenoppbygging av klosterkirken, som han forvandlet med et dobbelt rundskip.
Som ung mann ble Elstan kommunitetens kokk, og han blir feiret som en modell på blind lydighet. Dette skyldes en legende:
En dag da abbed Ethelwold inspiserte byggearbeidene på sin nye kirke i Abingdon, kom han over Elstan på kjøkkenet mens han drev og lagde mat til bygningsarbeiderne. Han utførte denne oppgaven med entusiasme og gjorde all matlagingen, serveringen, oppvasken og ryddingen på kjøkkenet uten å be om noe hjelp, selv om regelen spesifikt forordnet at hjelp skulle gis når det var et økt antall.
Ethelwold gratulerte Elstan med hans heroiske ydmykhet. Men ved en plutselig innskytelse fant han ut at han skulle teste kokkens lydighet, så han ga ham ordre om å stikke hånden i en kjele med kokende vann for å ta opp en melbolle som lå på bunnen. Elstan gjorde straks som abbeden befalte, og mirakuløst nok trakk han både bollen og sin fullstendig uskadde hånd opp av den kokende kjelen.
Da Ethelwold ble biskop av Winchester, ble Elstan hans etterfølger som abbed av Abingdon. I 970 (974?) ble han utnevnt til Osulfs etterfølger som biskop av Ramsbury i Wiltshire, som ble skilt ut fra Winchester rundt 909. Det var da det fattigste bispesetet i Wessex og trengte støtte fra ekstra legater, noe som nok passet Elstans temperament. Det synes som om det ikke fantes noen katedralkirke der, og Florence av Worcester sier at biskopene bodde i Sunning
Elstan døde den 12. februar 981 og hans legeme ble brakt til Abingdon, hvor han ble gravlagt i klosterkirken. Men munkene ser ut til å ha gjort lite ut av hans hellige levninger. Hans minnedag er 6. april. Kanskje var bispesetets fattigdom en grunn til hans sparsomme kult. Verken Abingdon, Winchester eller andre sentre i Wessex kan oppvise klare kalenderbevis på hans fest. Datoen stammer fra Wilsons Martyrologe fra 1608, men den kan bygge på en eldre tradisjon.
Stanton sier at han var biskop av Wilton, men han ble trolig forvirret av Florence av Worcester, som sier at han ble gravlagt i Wilton.
Kilder: Farmer, Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, britannia.com, celt-saints - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 26. mai 2004