Den hellige Eulogius av Alexandria (d. ~607)

Den hellige Eulogius ble født på 500-tallet i Antiokia i Syria. Mens han ennå var svært ung, ble han munk i klosteret Guds Mor i Antiokia. Han ble presteviet, og med tiden ble han valgt til abbed i klosteret. Han fant også tid til å skrive, og noen betydelige arbeider stammer fra denne perioden, inkludert et brev som fordømmer Eutykios’ monofysittiske lære.

Det finnes lite informasjon om hans liv, bortsett fra at han i skrift og tale var en energisk, men behersket forsvarer av ortodoks kristendom. Men den relative ro som preget hans liv, skulle ikke vare lenge. Det monofysittiske kjetteri var blitt fordømt på konsilet i Kalkedon i 451, men likevel slo det rot i tre partikulærkirker, og en av dem var den koptiske kirken. Som et resultat av det hersket det forvirring i Alexandria, og da patriark Johannes døde i 579, ble Eulogius valgt til hans etterfølger.

Tre år senere var han i Konstantinopel i kirkelige affærer, og da møtte han en fremtidig pave, den hellige Gregor I den store (590-604), som da var apokrisiar (pavelig ambassadør) ved det bysantinske hoffet. De to ble gode venner og brevvekslet siden, og Gregors brev er bevart. De er interessante på grunn av det lys de kaster over sakene man var opptatt av på den tiden og de problemer de hadde. Særlig viktige er brevene for de stadig tilbakevendende referansene til de tre setene Roma, Alexandria og Antiokia og forholdet mellom dem.

I et brev som ble skrevet i juli 598, forsøkte Gregor, som da var blitt pave, å oppmuntre Eulogius i hans arbeid for å bekjempe monofysittismen og bringe dens tilhengere tilbake til ortodoksien. Han fortalte om den suksess som munken Augustin (den hellige Augustin av Canterbury) hadde hatt som misjonær blant de hedenske engelskmennene, «Anglerne (Angli), som lever i et hjørne (angulus) av verden». Det var Gregor som hadde sendt Augustin, en munk i hans eget kloster i Roma. Gregor skrev at 10 000 engelskmenn var blitt døpt sist julaften (selv om dette antallet nok er overdrevet), og at dette viser hvor mye som kan oppnås ved bønn, og at det burde være en oppmuntring for aleksandrinerne. Et avsnitt i dette brevet kan tyde på at Eulogius selv hadde noe med utsendingen av misjonærene til England å gjøre.

I et annet brev irettesetter Gregor Eulogius for å kalle ham «økumenisk pave» – han undertegnet seg allerede som Servus Servorum Dei, «Guds tjeneres tjener», som en refs av patriarken av Konstantinopel, som hadde begynt å bruke tittelen «økumenisk patriark». Vi får også noen glimt av Eulogius’ andre aktiviteter som biskop, som for eksempel når Gregor nevner noen bjelker han sender som gave, muligens til bærebjelker for taket i den basilikaen Eulogius bygde til ære for den hellige Julian av Antinoë. Gregor skriver at bjelkene er for store for de skipene som er sendt fra Alexandria.

Av Eulogius’ egne skrifter, som for det meste var tilskyndet av hans kamp mot kjetteriet, er det bevart bare en preken og noen få fragmenter. Likevel er han kjent for å ha skrevet fem bøker mot de kjetterske novatianerne, en gammel sekt som fortsatt hadde noen få kommuniteter i hans bispedømme, et tobindsverk til forsvar for «Epistel til Flavian» av den hellige pave Leo I den store (440-61), som han respekterte og beundret høyt, og minst elleve teologiske avhandlinger om ulike temaer. Den ene avhandlingen han sendte til Gregor for godkjennelse, kom tilbake med påskriften: «Jeg finner ingenting i dine skrifter som ikke er beundringsverdig».

Eulogius døde en 13. juni rundt 607 og hans minnedag har tradisjonelt vært 13. september. Men det nye Martyrologium Romanum (2001) minnes ham den 13. juni. Grekerne feirer ham den 13. februar.