Den hellige Emerius av Bañolas (d. ~827)

På samme tid dro en fyrste – sannsynligvis den salige Karl den store (768-814; keiser fra 800) – mot sarasenerne, og han tok Emerius med seg. Han fulgte med og ga hæren stor hjelp. På tilbakereisen sluttet seg til benediktinerne (Ordo Sancti Benedicti – OSB) og grunnla og ledet som første abbed benediktinerklosteret St. Stefan (sp: San Esteban; kat: Sant Esteve) i Bañolas (kat: Banyoles) nær Gerona i spansk Catalonia, viet til protomartyren Stefan. Der samlet snart mange seg rundt ham.

Etter mannens død klarte Candida etter mange års leting å oppspore sønnen. Deretter forlot hun ham aldri, men han insisterte på at hun måtte bo et stykke fra klosteret. Da bestemte hun seg for å slå seg ned som eneboer i en celle ikke langt fra klosteret. Der døde hun rundt 798.

Men etter noen år som abbed ønsket Emerius å finne fred i ensomhet og leve et asketisk liv, så han bestemte seg for å forlate klosteret og trekke seg inn i skogen. Etter å ha gått i flere timer og fulgt en liten bekk kjent som Riera de la Farga, bygde han en liten hytte i nærheten av landsbyen Sant Esteve de Guialbes. Der levde han resten av livet i den mest komplette fattigdom og ensomhet. Han bygde et kapell der han tilbrakte lange timer i bønn.

Da Emerius døde en gang mellom 800 og 827, avhengig av kilden, ble han gravlagt i sitt lille kapell av vennen Patrick, som også hadde trådt inn i klosteret i Bañolas. Hans minnedag er 27. januar, samme dag som moren. Historisk ble klosteret etablert rundt år 812 av abbed Bonito over ruinene av et annet tempel. Noen mener at Mer var medgrunnlegger av klosteret, og andre identifiserer en etterfølger til Bonito, abbed Mercoral, som San Mer.