Den salige Esso av Beinwil (d. ~1133)

Den salige Esso (Hesso; fr: Esson, Hesson) ble født en gang på 1000-tallet. Han var en disippel av den hellige Vilhelm av Hirsau (1026-91) og ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) og prokurator i Hirsau (Hirschau) i Württemberg i Tyskland. Han hadde ansvaret for klosterskolen og for alt klosterets gods og hadde embetet som kjellermester. Sammen med abbed Vilhelm støttet han den hellige pave Gregor VII (1073-85) mot overgrepene fra den tyske keiseren Henrik IV (1056-1106; keiser fra 1084).

I 1085 ble Esso sendt sammen med åtte andre munker til det nye klosteret i Beinwil i bispedømmet Basel og kantonen Solothurn i Sveits, som var grunnlagt av den lokale adelen, og han ble klosterets første abbed. Han vigslet klosterkirken til Jomfru Maria og erkemartyren Vincent. Bare Codex Hirsaugiensis, som er bevart i to håndskrifter fra 1496 og fra begynnelsen av 1500-tallet, bevitner Esso som abbed av Beinwil. Der døde han en 27. desember rundt 1133. Hans minnedag er dødsdagen 27. desember.

Hans minne forsvant i klosteret i Beinwil, og først på 1600-tallet igjen «oppdaget» i Annales Hirsaugienses av abbed Trithemius. Da startet også en betydelig, men ikke-liturgisk kult for den salige Esso, som har holdt seg til i dag. Klosteret i Beinwil er i dag et økumenisk møtested.