Den hellige Eberhard ble født rundt 1160 på Burg Benzenberg i Rohrdorf (eller i Meersburg) i Baden-Württemberg i Tyskland. Han ble cisterciensermunk (Ordo Cisterciensis – OCist) og i 1191 abbed for klosteret i Salem i Baden-Württemberg. Dette embetet hadde han i over femti år og førte klosteret til stor blomstring.
I 1201 møtte Eberhard på riksdagen i Ulm erkebiskop Eberhard II av Salzburg. Erkebiskopen overtok et spesielt beskyttelsesmandat for Salem og skjenket klosteret en saltgruve i Waltbrunnen ved Hallein. Hertugen av Bayern sikret klosteret fri adgang slik at de kunne bringe salt til Salem uten toll. Den voksende velstanden som dette medførte, satte klosteret snart i stand til å utvide sine besittelser til Donau og Esslingen ved Neckar i nord og til Chur i Graubünden i sør. I byer som Überlingen, Konstanz, Esslingen, Ulm og andre hadde de spesielle privilegier som frihet fra skatt, toll og gebyrer. Det blomstrende klosteret fremmet kunst og vitenskap.
I 1240 trådte Eberhard tilbake som abbed på grunn av alderdomssvekkelse. Ifølge klosterkrøniken døde han rundt 1245 i Salem. I cistercienserordenen blir han feiret den 14. april. Han kalles også Eberhard av Rohrdorf.
Kilder: Schauber/Schindler, Heiligenlexikon - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 7. mai 2014