De hellige Edith, Elfrida (Elfriede, Frida; også kalt Etheldreda) og Sabina ble født på 700-tallet, enten i Frankrike eller etter legenden som døtre av kong Cenwulf (Coenwulf) av Mercia (796-821), et av de syv angelsaksiske kongerikene. Det er ikke overlevert noe om deres liv og død, men legenden forteller at de avslo å gifte seg med noen av landets stormenn og ble i stedet nonner. I likhet med mange engelske adelige kvinner på den tiden bestemte de seg for å reise på valfart til Roma.
De dro over kanalen og gikk i land i Mardick i Flandern, og derfra reiste de til Cassel, hvor de ble noen dager i et kloster. Deretter reiste de videre, men i skogen mellom Saint-Omer og Cassel i Nord-Frankrike ble de tatt igjen og myrdet av mordere som var sendt av de stormennene som de hadde avvist. En annen versjon sier at de angivelig skal ha blitt myrdet av normannere. Dette skjedde den 8. desember 819.
Da deres legemer ble funnet, fikk en gammel blind mann noe av deres blod på hånden. Neste gang han gned øynene med den, fikk han øyeblikkelig synet tilbake. Som et takkoffer til Gud fikk han dem gravlagt med stor heder og bygde et kapell over graven. Helt frem til i dag har de vært æret i området, åpenbart for helbredelser og andre bønnesvar gjennom deres forbønner. Pilegrimer strømmet til fra alle deler av Flandern, og med tiden vokste landsbyen Caëstre ved Arras i Nord-Frankrike opp rundt det berømte Chapelle-des-Trois-Vierges.
Deres minnedag er dødsdagen 8. desember. På grunn av deres angivelige opphav kalles de også noen ganger «av Mercia».