Den hellige Efisius (Ephisius, Ephysius, Ephysus, Efeso; it: Efisio) ble født rundt år 250 (?). Han ble kalt Efisio di Elia og skal opprinnelig ha kommet fra Jerusalem i Palestina, som på den tiden var den romerske byen Aelia Capitolina etter at Jerusalem ble ødelagt i 135 av keiser Hadrian (117-38). Det skjedde etter det håpløse opprøret under den berømte falske Messias Simon Bar-Kokba i 132.
Overleveringen forteller at Efisius var sønn av en kristen far og en hedensk mor. Som voksen ble han soldat i Roma og kommanderende offiser for en garnison i den keiserlige hær. Han ble sendt av keiser Diokletian (284-305) til Sardinia for å ta seg av de kristne der. Men da han seilte over havet til Sardinia, så han fra skipet et kors på himmelen og hørte Guds røst tale til ham. Gud ga ham ordre om å gjøre Hans verk på Sardinia. Efisius var forbløffet, men straks han kom frem, begynte han å gjøre Guds verk på Sardinia.
Keiseren fikk straks høre om dette og gjorde alt han kunne for å få ham til å stanse, men Efisius fortsatte å spre Guds ord. Keiseren ga da ordre om at han skulle arresteres og henrettes. Efisius ba da til Gud om at han når han var kommet til himmelen, måtte få lov til å gripe inn på vegne av byen for å beskytte den fra alt ondt og dens fiender. Han tryglet Gud om å innvilge alle bønner fra mennesker innenfor bymurene.
Efisius ble fengslet i Cagliari (Calaris), og deretter ble han flyttet i hemmelighet ned til kysten for at ikke folk skulle protestere mot dommen. Han ble halshogd av en romersk soldat på stranden ved Nora, den eldste byen på Sardinia, i dag i ruiner nær Sant’Efisio ved Pula på Sardinia. Det var i 303 (andre kilder sier 286, i begynnelsen av Diokletians regjeringstid).
Historien om hans martyrium ble skrevet etter frigjøringen av Sardinia fra muslimene av en prest ved navn Mauro, som hevder å ha vært blant vitnene til Efisius’ strålende død, «fra begynnelse til slutt» (a principio usque ad finem). Forskerne er imidlertid ikke overbevist og tror forfatteren av denne Passio var en berømt forfalsker. Mangelen på originalitet i hans historie tyder på et plagiat av martyriet til den hellige Procopius, en palestinsk martyr. Men til tross for mangel på autentisitet har biografien om Efisius hatt en voldsom popularitet, og har gitt inspirasjon til store kunstverk, som en serie fresker av Spinello Arietino i katedralen i Pisa som han malte på syv måneder, fra september 1391, og fremstiller hele livssyklusen til denne martyren fra Cagliari.
I 1652 ble Sardinia rammet av en forferdelig pest, og halve befolkningen i Cagliari døde. Overalt var det død og desperasjon, og folk vendte seg til sin martyrdrepte beskytter, som fikk slutt på pesten. Etter det var hans navn uløselig knyttet til Cagliari og Sardinia. Det er denne pesten Manzoni beskriver i sin berømte bok I Promessi Sposi. På hans lokale festdag 1. mai har det siden 1657 gått tusenvis av mennesker i prosesjon iført middelalderske kostymer til hans helligdom. Disse prosesjonene ble særlig holdt særlig i Cagliari, hvor de var kjent som Calendimaggio cagliaritano.
Kulten for Efisius fikk et stort oppsving i 1793 da sardinierne klarte å slå tilbake franskmennene som forsøkte å gripe øya. Efisius, som ble tilskrevet den store militære suksessen, ble utropt til øverstkommanderende for de stridende. Dermed ble denne lokale helgenens posthume hjelp i et slag i moderne tider funnet troverdig og verdig for sivil anerkjennelse. Han æres fortsatt høyt på Sardinia, selv om hans relikvier nå hviler i Pisa. Martyrologium Romanum legger hans martyrium til 15. januar (eller 13. november) under keiser Diokletian. I kunsten fremstilles Ephysius som en ung kriger som mottar et banner og et sverd fra en engel. På avbildninger kan også Kristus vise seg for ham før et slag, i en ovn eller på et bål hvor flammene snur seg mot hans torturister, eller halshoggingen i Cagliari. Han er skytshelgen for Pisa og Cagliari og kalles Sardinias apostel.
Tidligere ble Efisius av Cagliari æret av sardinierne sammen med den hellige Potitus av Sardica, Potitus den 13. januar og Efisius den 15. Begges relikvier ble æret i Nora, Sardinias eldste by like ved Cagliari. Man mente at Potitus var fra Sardinia, men han tilhørte uten tvil Sardica, det nåværende Sofia i Bulgaria. Under barbarinvasjonene ble de helliges relikvier flyttet fra Nora til Cagliari for større sikkerhet.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, it.wikipedia.org, zeno.org, sardi.it, ultimateitaly.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 22. mai 2014