Den hellige Efrem (gr: Efraim, Εφραιμ) ble født en gang på 400-tallet i Amida ved Eufrats bredder i Mesopotamia, i det som nå er Kurdistan. Han var greve av Østen (comes Orientis) under keiser Justinos I (518-27). I 527 etterfulgte han Eufrasius (521-28) som patriark av Antiokia (527-46). Han var valgt av folket til embetet og var en fremragende administrator under gjenoppbyggingen av Antiokia, som var ødelagt av et jordskjelv.
Efrem avslutter den første delen av patriarkrekken i Antiokia, før det varige skismaet mellom den syrisk-ortodokse kirke og den ortodokse kirke. Både Efrem og hans forgjengere var ortodokse og sto fast ved vedtakene på konsilet i Kalkedon i 451 (kalkedonere). De syriske ikke-kalkedonerne (monofysittene) anerkjente Severus (512-18), som var avsatt av keiseren, som legitim patriark inntil hans død i 538. I 544 konsekrerte ikke-kalkedonernes leder Jakob Baradaeus, Sergius av Tella til biskop av Antiokia og åpnet dermed skismaet.
De fleste av Efrems mange verker er gått tapt. Vi kjenner imidlertid deres titler fra forfatteren av Sacra Parallela og spesielt fra den hellige patriark Fotios av Konstantinopel (d. 891). Han snakker om fire bøker av Efrem. Den første besto av prekener og brev, den andre og tredje inneholdt en avhandling mot Severus i tre deler og et svar på fem spørsmål om Første Mosebok adressert til forfatteren av en munk ved navn Anatolius. Fragmentene som siteres av Fotios, representerer praktisk talt alt som er bevart av Efrems skrifter.
Efrem var patriark av Antiokia til sin død i 546 og ble etterfulgt som ortodoks patriark av Domnus III (546-61). Efrem regnes som helgen av de ortodokse med minnedag den 7. mars. Han kalles Efrem av Antiokia eller Efrem av Amida etter sitt fødested.
Kilder: Infocatho, en.wikipedia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 22. mai 2014