Den hellige Efrem levde på 1000-tallet. Han fikk sin utdannelse i Konstantinopel, i dag Istanbul i Tyrkia. I 1091 ble han valgt til hegumen (abbed) for klosteret i Kalipos på Det svarte fjellet i Syria. Der begynte han på sin virksomhet som oversetter. Han skapte en egen teori om oversettelse, som bygde på tre betydelige prinsipper: ethvert verk må oversettes fra originalspråket, oversettelsen må gjengi originalens vesen nøyaktig og dermed ta oversetterens språks særegenheter i betraktning, og for å tydeliggjøre verkets vesen må oversetteren utstyre oversettelsen med nødvendige anmerkninger.
Efrem ga dermed et omfattende bidrag til alle kategorier av georgisk åndelig litteratur. Hans viktigste oversettelser var den hellige Johannes Krysostomos’ kommentarer til Paulus’ brev, kommentarene til Forkynnerens bok av Gregor av Neocaesarea, prekener og polemiske taler av den hellige Gregor av Nazianz, Asketikon av den hellige Basilios den store (uten etikken), læreverket om askese av den hellige Efrem Syreren, samt verker av den hellige Johannes Kassian, Palladius av Helenopolis, Theodoret av Kyrros og forskjellige andre forfattere.
Efrem la grunnlaget for den georgiske filosofien ved at han oversatte de filosofiske verkene til Johannes av Damaskus og avhandlingene til Pseudo-Dionysios Areopagitten, skapte han det georgiske filosofiske fagspråket og fremmet interpunksjonssystemet. Hans verk om grunnene for georgiernes omvendelse et av de betydeligste i den georgiske åndelige litteraturen.
Ephrem Mzire (den lille) døde i 1101. Hans minnedag i den ortodokse kirken er 18. januar.
Kilder: Heiligenlexikon - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 22. mai 2014