Den hellige Eusebius av Gaza og to ledsagere (d. ~362)

De hellige Eusebius, Nestabus og Zeno (it: Eusebio, Nestabo e Zenone) (gr: Eusebios, Εὐσέβιος) var tre brødre som levde på 300-tallet i Gaza i Palestina. I forfølgelsene under keiser Julian den frafalne (Apostaten) (361-63) ødela de tre brødrene rundt 362 et hedensk tempel i Gaza. De ble tatt i sine hjem, arrestert og kastet i fengsel, hvor de ble torturert. Byens befolkning var samlet i amfiteatret og ville ha mennene strengere straffet. De utviklet seg til en mobb som løp til fengselet og dro ut mennene. De ble trukket av gårde mens andre slo dem med steiner og køller og alt som var for hånden. Kvinner løp fra arbeidet og stakk spissen på sine spindler i dem, helte kokende vann over dem og stakk dem med sine stekespidd fra kjøkkenet.

Da de tre mennene til slutt døde, ble de trukket ut av byen til dyngen hvor de døde dyrene ble kastet, og der ble de slengt blant dyrekadavrene og brent. Deres rester ble blandet med dyrerestene slik at det skulle bli vanskeligere for andre kristne å berge dem. Men en kristen kvinne klarte å redde noen av martyrenes knokler, som hun tok med til de tre brødrenes fetter. Han holdt dem gjemt til under keiser Theodosios (379-95), da den hellige Zeno av Gaza (d. ca 399) var blitt biskop, og han bygde en kirke til deres ære og gravla dem der.

Denne historien fortelles av kirkehistorikerne Theodoret og Sozomen tidlig på 400-tallet. Deres navn ble satt inn i Martyrologium Romanum da det ble revidert på slutten av 1500-tallet av den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker. Baronius valgte vilkårlig 8. september som deres minnedag. De østlige synaksariene og menologiene minnes dem den 20., 21. eller 22. september. De feires sammen med den hellige Nestor av Gaza, brødrenes fetter som døde under de samme forfølgelsene, men en dag etter de andre.