Den salige Egidius (Aegidius) ble født en gang på 1200-tallet i Marle i Frankrike. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster St. Samuel på vestbredden av Jordan i Det hellige land. Der ble han senere abbed.
Kannikene i dette klosteret var blitt massakrert av sarasenerne sammen av noen av dem i søsterklosteret St. Habakuk i Palestina, sørøst for byen Jaffa (Joppa) og nord for byen Lod (Lydda) og sørvest for Arimathea, etter Saladins erobring av Jerusalem i 1187. Sarasenerne er middelalderens betegnelse på muslimer; det kommer antakelig av et arabisk ord som betyr «de fra øst»). Resten av ordensmennene fant tilflukt i Acre (Akko), som da var kjent som Saint-Jean d'Acre.
Et århundre senere ble også de 26 norbertinerne i de to klostrene brent eller slaktet ned av de vantro. Den 8. november 1291 ble abbed Egidius av Marle skåret i småbiter foran øynene på sine medbrødre, slik at hans henrettelse kunne bringe dem til frafall. Men verken han eller hans medbrødre vek tilbake for martyriet. Martyrene fra begge klostrene lever videre i deres ordens minne. Deres minnedag er 8. november.