Den hellige Elfleda (Aelgisa, Alfgina, Algina, Algisa, Aelflead, Aelfgyva, Elgiva, Elgina, Elgisa, Æthelflaed. Ethelfleda, Ethelgiva, Ithelgeofu) var en angelsaksisk prinsesse, men det er så mange av dem med nokså like navn, at vi ikke er sikre på hvem hun var datter av. Hun var trolig niese eller en annen nær slektning av kong Athelstan av England (925-40), sønn av kong Edvard den eldre (899-924) og sønnesønn av kong Alfred den store (871-99). Hun skal ha vært kammerfrue til dronningen og guvernante for hennes barn.
Da hun hørte om helligheten til den hellige senere erkebiskop Dunstan av Canterbury (960-88), som på den tiden bodde som eneboer i Glastonbury, bestemte hun seg for også å slå seg ned der slik at kunne dra nytte av hans instruksjon. Derfor bygde hun et hus nær klosteret i Glastonbury, og med hans tillatelse bygde hun et kapell til ære for Jomfru Maria og utnevnte et visst antall kanniker til å synge officiet, og for denne tjenesten utstyrte hun dem med rikelige beneficier.
Da hun hørte at kongen skulle komme til Glastonbury, inviterte hun ham med hele sitt følge å hvile og spise i hennes hus. Han aksepterte invitasjonen, og noen av hans tjenere kom før ham for å se at alt var i orden for å ta imot ham. De sa at hennes forberedelser var perfekte, bare hun nå ikke gikk tom for mjød. Hun svarte at Jomfru Maria aldri ville tillate at en slik ulykke skulle skje. Athelstan kom med sitt følge, deltok i messen og kom deretter til Elgivas hus og satte seg ned for middag. I den første slurken han tok, tømte han et helt krus mjød, og Elgiva fortsatte å servere ham og hans følge uten at flasken noen gang ble tom. Når alle hadde fått nok, var det fortsatt en kopp mjød igjen i flasken.
Etter å ha levd svært fromt i Glastonbury i noen år ble Elgiva syk, og hun følte at døden var nær. Dunstan kom for å treffe henne og formante henne til å bære alle lidelser med tålmodighet. Hun ga ham i oppdrag å gi alt hun eide ril de fattige og selge hennes land til nytte for Kirken. Deretter ba hun ham bringe henne sakramentet dagen etter, og styrket av dette døde hun rundt 936.
Etter hennes død gravla Dunstan henne i den kirken hun så ofte hadde bedt i. Han arvet kontrollen over hennes store formue, som han senere i livet brukte til å fremme og oppmuntre den monastiske fornyelsen. Hennes minnedag er 23. oktober.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, pyhiinvaeltaja.wordpress.com, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 26. mai 2004