Den hellige Eingan (Einganor, Einion, Eneon, Eigan) eller Eneon Bhrenin (= konge), kalt Anianus av de forfatterne av skotsk historie som skrev på latin, var en britisk (eller skotsk) fyrste på 500-tallet. Han var sønn av Owen Danwyn (Owain Danwyn), sønn av Eneon Yrth (Einion Yrth), sønn av Cunedha Wlegin (Cunedda Wledig), konge av Cambria, det gamle navnet for Wales, en latinisert utgave av det walisiske navnet Cymru (må ikke forveksles med Cumbria i det nordlige England). Eingan var en svært mektig fyrste i de sørlige delene av Skottland, som da også omfattet Cumberland og de nærliggende delene av England. Han var bror av de hellige Seiriol og Meirion. Cuneddas familie hevdes å ha ikke færre enn femti helgener.
Eingan var fetter til den store Maelgwn Gwyneth, konge av Britannia i det nordlige Wales, som var sønn av Caswallon Lawhir, bror av Owen Danwyn, og hans hustru Medif, datter av Voilda ap Talu Traws fra Nanconwey nær Bangor. Eingan etterlot sin kongemakt i nord og dro inn i Gwyneth, det gamle navnet på det nordlige Wales, trolig etter den store fyrsten av det navnet. Der trakk han seg tilbake til Lhyn eller Lheyn, en halvøy nær Bangor i Carnarvonshire. Der bygde han en kirke og tilbrakte resten av sine dager i gudsfrykt og gudstjeneste.
Eingan er titularhelgen for denne kirken, som til denne dag kalles Llanengan. Navnet varierer noe, som Llan-engan, -engain, -eigneion, -eingion og -einion. Den gamle eikekisten som var kjent som Cyff Engan, var det stedet hvor pilegrimer la sine offergaver. Ffynnon Engan, hans hellige kilde, ligger nær kirken, og der ble det lenge hentet dåpsvann.
Eingan døde rundt 590. Hans minnedag er 9. februar, som står i en rekke tidlige walisiske kalendere, mens andre har den 10. eller 12. i samme måned. 21. april nevnes også.
Kilder: Benedictines, Bunson, Baring-Gould (4), KIR, CSO, Patron Saints SQPN, santiebeati.it, celt-saints, Butler 1866 - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 27. mai 2014