Den hellige Elafius (Elaphius, Elasius; fr: Elaphe, Elase) ble født en gang i første halvdel av 500-tallet i Limoges (Lemovicum) (tidligere Augustoritum) i frankerriket, nå i departementet Haute-Vienne i regionen Limousin i det vestlige/sentrale Frankrike (fra 2016: regionen Aquitaine-Limousin-Poitou-Charentes). Han kom fra en fornem familie og hans far het Leo (fr: Léon). Hans yngre bror var den hellige Leudomir. Deres far Leo ga alle sine barn en god og fremfor alt svært kristen utdannelse, fordi han selv hadde en brennende tro og rotfestede dyder.
Etter at Elafius med stor iver hadde viet seg til studier i de hellige vitenskaper, besteg han bispestolen i Châlons-sur-Marne med hjelp fra den hellige kong Sigebert av Austrasia (561-75), sønn av kong Klotar I (511-61). Der utmerket han seg ved en punktlig utførelse av sine embetsplikter.
Da Leudomir vokste opp, bestemte han seg for å forlate sitt hjemland og dra til sin bror i Châlons. Elafius bestemte seg for å fullføre utdannelsen sin fromme unge bror. Først underviste biskopen ham i litteratur og humaniora, men deretter, kanskje mistroisk på grunn av den ekstreme ømheten han følte for sin yngre bror, eller kanskje et utslag av hans dype ydmykhet, mente han at han selv ikke var tilstrekkelig bevandret i vitenskapen om de hellige til å lede en håpefull ung mann på veien til fullkommenhet. Derfor sendte han ham til biskop Egidius av Reims (Aegidius; fr: Gilles) (550-90), sin metropolitt og venn som også hadde bispeviet ham, og han instruerte den unge mannen i Guds lov og i den kristne tros vitenskap. Etter en rimelig tid vigslet han Leudomir til diakon og knyttet ham til kirken i Châlons.
Leudomir delte alle synspunktene til sin bror, og han delte også hans kjærlighet til sitt bispedømme. Så rundt 565 ga de to brødrene nesten hele sin store farsarv av eiendommer i Limoges til kirken i Châlons, og gavebrevet ble underskrevet av erkebiskop Egidius av Reims. Siden den gang arbeidet den unge diakonen flittig under sin brors ordre og avhjalp ham så mye som han kunne i hans plikter. Til gjengjeld mottok han tusen verdifulle instruksjoner, tusen kloke råd og tusen oppbyggelige eksempler. Slik forberedte Forsynet seg på å forfremme Leudomir til å overta bispesetet i Châlons etter sin bror.
Ifølge den hellige biskopen og historikeren Gregor av Tours ble Elafius sendt som ambassadør til Spania, men han døde på reisen i 584. En senere forfatter av hans biografi sier at han dro til Spania for å lete etter relikviene av den hellige Eulalia i Mérida. Elafius skal ha vært biskop i årene 578-587, andre sier til 600. Ifølge Historia Ecclesiae Gallicanae ble Elafius biskop rundt 564 og døde i 580.
Nyheten om Elafius’ død ble bekreftet for kong Kildebert II av Austrasia (575-95) og Burgund (592-95) av en deputasjon av de ledende borgerne i Châlons, som kom for å be kongen om en ny biskop. Fyrsten beklaget den salige biskopens død og sørget over et slikt stort tap. Mens de diskuterte valget av en ny hyrde, presenterte utsendingene for kongen navnet på den unge diakonen Leudomir, som de troende ønsket som biskop. Kongen både kjente og skattet Leudomir og hans avdøde bror, og han kjente allerede Leudomirs ry, så han godkjente valget som hans undersåtter hadde foretatt og samtykket i deres ønske. I noen av de frankiske rikene var det vanlig, som i Østen, at den verdslige herskeren blandet seg i Kirkens saker.
Leudomir var like skremt som overrasket, og i lang tid nektet han å akseptere en slik tung byrde. Til slutt ble han beseiret av kravet fra sine medborgere, som var blitt fordoblet. Han ga etter for deres insistering, men bare av frykt for å mishage Gud ved å motstå hans kjente vilje. Derfor måtte Leudomir mot sin vilje bestige bispestolen som den attende biskop av Châlons.
Elafius’ legeme ble brakt til Châlons og bisatt i kirken Saint-Jean-Baptiste i Châlons-sur-Marne. Da hans bror Leudomir døde 37 år senere, i 621, ble han gravlagt vis-à-vis sin bror Elafius, på den andre siden av skipet. Biskop Roger II av Châlons (1042-66) lot relikviene av begge biskopene overføre til det klosteret han hadde bygd under tittelen Toussaints («Alle helgener»). Allehelgensklosteret voktet levningene av de to brødrene inntil 1700-tallet, da de ble ødelagt. Mens en betydelig del av de dyrebare relikviene var blitt brakt til katedralen i Châlons, hvor folk kommer for å ære i dag. Noen av deres relikvier befinner seg også i Reims og i Paris.
Elafius’ minnedag er 19. august. Hans navn står ikke i Martyrologium Romanum.
Kilder: Benedictines, Bunson, CSO, CatholicSaints.Info, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 27. mai 2014 - oppdatert: 28. desember 2015