Elias fikk sin første opplæring av landsbyens diakon før han flyttet til hovedstaden Tbilisi, hvor han begynte studiene på det prestisjefylte adelsakademiet i 1848. Familien ble rammet av enda et hardt slag da Elias’ bror Konstantin ble drept under et angrep på Kakheti fra Dagestan. I tillegg forverret den politiske situasjonen i Georgia seg under russernes harde styre, som spilte en destruktiv rolle for nasjonen og dens kultur. Etter eksamen på akademiet fortsatte Elias i 1857 studiene på universitetet i St. Petersburg.
I studietiden fulgte Elias med interesse de mange revolusjonene i Europa, særlig situasjonen i Italia og kampen til Giuseppe Garibaldi, som han beundret i mange år. På grunn av det harde klimaet i St. Petersburg ble Elias svært syk og var tilbake i Georgia i mange måneder i 1859. I 1861 fullførte han studiene og vendte tilbake til Georgia. Der ble han jurist, godseier, journalist, poet, forfatter, forlegger og radikal politiker.
Elias’ fremste politiske og sosiale mål var basert på georgisk patriotisme. Han var en radikal talsmann for å gjenopplive bruken av det georgiske språket, kultiveringen av georgisk litteratur, gjenskaping av autokefal (selvstendig) status for den georgiske nasjonale kirken og endelig en selvstendig georgisk stat, som hadde opphørt ved innlemmelsen i det russiske imperiet. Etter hvert som tilhengerne av hans ideer vokste, vokste også motstanden blant de ledende sosialdemokratene og bolsjevikene, som hadde som hovedmål å bekjempe tsarregimet og innføre marxistisk ideologi i hele det russiske imperiet. I disse planene inngikk verken noen oppblomstring av georgisk selvidentitet eller en selvstendig georgisk stat. Elias ble betraktet som småborgerlig og en gammel aristokrat som ikke så betydningen av den revolusjonære bølgen.
Elias var også grunnlegger og formann for mange offentlige, kulturelle og utdanningsmessige organisasjoner, som «Selskapet for spredningen av leseferdigheter blant georgiere», «Adelsbanken», «Det dramatiske selskap» og «Georgias historisk-etnografiske selskap». Han oversatte også britisk litteratur, mens hans egne verker ble oversatt til fransk, engelsk, tysk, polsk, ukrainsk, hviterussisk, russisk og andre språk. Han var sjefredaktør for de georgiske tidsskriftene Sakartvelos Moambe (1863-77) og Iveria (1877-1905). Mellom 1906 og 1907 var han medlem av overhuset i det russiske statsrådet (dumaen), hvor han var leder av den liberale opposisjonen. Han arbeidet for avskaffelse av dødsstraffen.
Fyrst Tsjavtsjavadse var i en kort periode litterær mentor for den unge Josef Stalin, som da var en ortodoks seminarist i Tbilisi. Han kalte Stalin for «den unge mannen med de brennende øynene» og beundret hans poesi – han valgte til og med ut fem dikt for publisering. Elias var en overbevist kristen, svært knyttet til den ortodokse tradisjonen. Han knyttet sammen fromhet, uselvisk kjærlighet for småkårsfolk og kristen patriotisme. Han var opptatt av kristen og åndelig utdannelse og hadde en dyp rettferdighetssans.
Etter tjenesten i den første russiske dumaen bestemte Elias seg i 1907 for å vende tilbake til Georgia. Den 28. august 1907 ble han dødelig såret da en gruppe på seks angrep ham og hustruen Olga fra et bakhold mens de var på reise fra Tbilisi til Saguramo nær Mtskheta. Han døde den 30. august. Hvem som sto bak mordet på ham, er fortsatt uklart. Mange mistenkte at det var et samarbeidsprosjekt mellom mensjeviker og bolsjeviker, mens undersøkelser i sovjettiden konkluderte med at tsarens hemmelige politi sto bak. Uansett ble mordet betraktet som en nasjonal tragedie blant mennesker fra alle lag i folket.
Etter Den russiske revolusjon i 1917 bestemte sosialdemokratene i Georgia seg for å gjenopplive den georgiske staten og erklærte selvstendighet den 26. mai 1918. Etter den bolsjevikiske okkupasjon og innlemmelsen i Sovjetunionen ble Elias det nasjonale symbolet på georgisk frihet og nasjonal frigjøring. Under de antisovjetiske protestene i Tbilisi i 1989 ble hans dikt, romaner og politiske liv en drivkraft bak den georgiske kampen for uavhengighet.
Elias Tsjavtsjavadse ble helligkåret som martyr av synoden i den georgiske kirken i 1987 under navnet St Ilia den Rettferdige. I dag ærer georgiere ham som Georgias Pater Patriae («Fedrelandets far»). Hans minnedag er 20. juli.
Kilder: Infocatho, en.wikipedia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 30. mai 2014