De hellige Elisabeth og Zacharias av Jerusalem (1. årh f.Kr.-1. årh e.Kr)

De hellige Zacharias (gr: Ζαχαρίας) og Elisabeth (gr: Ἐλισάβετ eller fra hebraisk: Elisheba) var den hellige Johannes Døperens foreldre. De bodde i Ein Kerem (Ain-Karim) i dagens Israel. Det vi vet om dem, finnes i Lukasevangeliets 1. kapittel. Zacharias var en jødisk prest «i Abias vaktskift» i templet i Jerusalem og hans hustru Elisabeth kom fra Aarons, Moses’ brors familie. De var rettferdige i Guds øyne, men deres ekteskap forble barnløst. De var eldre og ufruktbare da erkeengelen Gabriel en dag viste seg for Zacharias i tempelet og forkynte at han og Elisabeth skulle få en sønn og at de skulle kalle ham Johannes. Zacharias tvilte, og engelen slo ham med stumhet. Han dro hjem, og Elisabeth ble gravid.

Da den hellige Jomfru Maria hadde fått budskapet om at hun skulle føde Jesus, fikk hun også vite at slektningen Elisabeth også var med barn og var seks måneder lengre ut i svangerskapet. Straks dro hun til Elisabeth i Ain-Karim i Judea, og barnet i Elisabeths liv «hoppet av fryd» da han hørte Marias hilsen. Elisabeth ble fylt av Den Hellige Ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse». (Matt 1,41-45). Da sa Maria frem lovprisningshymnen som er kjent som Magnificat.

Min sjel opphøyer Herren, * min ånd fryder seg i Gud, min frelser,

han som har sett til sin ringe tjenerinne. * For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.

Store ting har han gjort mot meg, han den mektige. * Hellig er hans navn.

Hans miskunn varer fra slekt til slekt * mot dem som frykter ham.

Han gjorde storverk med sin sterke arm, * han spredte dem som gikk med hovmotstanker.

Han støtte herskere ned fra tronen * og opphøyet de ringe.

Sultne mettet han med gode gaver, * rikfolk ble sendt tomhendt bort.

Han tok seg av Israel, sin tjener, * for han kom ihu sin miskunn.

Slik han hadde lovet våre fedre: * Abraham og hans ætt til evig tid.

Vi kjenner ikke det nøyaktige slektskapet mellom Elisabeth og Maria. Den hellige motpave Hippolyt forklarer at deres mødre Sobe og Anna var søstre, og at Sobe hadde giftet seg med en «sønn av Levi» (Nicephorus Callistus, Historia Ecclesiastica, II, iii). Om denne indikasjonen, trolig hentet fra et apokryft skrift og senere adoptert av dem som samlet det greske menologium, er korrekt, kan ikke slås fast med sikkerhet.

Elisabeth fødte sønnen trass i sin høye alder, og etter åtte dager skulle han omskjæres. De ville gi ham navnet Zacharias etter faren, men Elisabeth sa han skulle hete Johannes. Alle undret seg over dette, for det var ingen i familien med det navnet. De spurte den stumme Zacharias, og han skrev på en tavle: Johannes. Dermed fikk han talens bruk tilbake og brøt ut i lovprisning av Gud. (Luk 1,5-25). Denne lovprisningen er nå kjent som Benedictus, og er fortsatt en del av Kirkens tidebønner.

Lovet være Herren, Israels Gud, * han har gjestet sitt folk og løst det ut.

Han har fremmet for oss en kraft til frelse * i sin tjener Davids ætt.

Slik han lovet fra fordum * gjennom sine hellige profeters munn.

En frelse fra våre fiender * og fra deres hånd som hater oss.

Slik gjør han miskunn mot våre fedre, * kommer ihu sin hellige pakt.

Den ed han svor Abraham, vår far, * har han overgitt oss:

Å fri oss ut av fiendehånd * og gi oss å tjene ham uten frykt –

I hellighet og rettferd for hans åsyn * alle våre dager.

Og du, barn, skal kalles profet for den Høyeste, * du skal gå forut for Herren og rydde hans veier –

For å gi hans folk visshet om frelse * ved syndenes forlatelse.

Et verk av Guds kjærlige miskunn * som lar solrenning fra det høye gjeste oss.

For å lyse for dem som sitter i mørke og dødens skygge, * for å styre våre skritt på fredens vei.

Etter Johannes’ fødsel og omskjæring nevnes ikke Elisabeth mer i evangeliet. Mer vet vi ikke om Johannes Døperens foreldre, og den hellige Peter Damian inntok i sin tredje preken over Jomfru Marias fødsel det standpunkt at videre granskning av ting som evangelistene valgte å ikke fortelle oss om, var et tegn på «upassende og overflødig nysgjerrighet».

Men allerede svært tidlig ble Zacharias og Elisabeth regnet som hellige. Et skrift fra 200-tallet forteller at Zacharias ble myrdet i templet i Jerusalem etter ordre fra Herodes, fordi han nektet å si hvor sønnen holdt til. Dette bekreftes av de hellige Basilios den Store og Kyrillos av Alexandria. Elisabeths og Zacharias’ navn står i Martyrologium Romanum, men der står det ikke noe om Zacharias’ angivelige martyrium.

Zacharias ble æret i hele Østen, og i 415 ble hans angivelige relikvier brakt til Konstantinopel, og det skal også finnes en relikvie av ham i Vatikanet. Han er en av helgenene som nevnes i messens kanon i den mozarabiske ritus. Elisabeth har aldri vært feiret alene, men en kirke ble bygd til hennes ære litt vest for Jerusalem i 1939. Deres ikonografi er svært rik, men verken Zacharias eller Elisabeth har noen spesielle attributter. Elisabeth avbildes ofte som en aldrende, men ikke ennå gammel kvinne. Vanligvis holder hun Johannes Døperen som barn, eller hun er gravid og hilser Maria.

Elisabeth feires den 8. september av grekerne og 5. november i den latinske Kirken. Deres minnedag sammen er 5. november og feires fremfor alt i Midtøsten: i den koptiske, den maronittiske og den latinske Kirke i Det hellige Land. Elisabeths katolske minnedag er 23. september, hos de ortodokse den 5. september og 24. juni, hos armenerne den 9. april (som myrrabærerske den 16. april), mens kopterne minnes henne den 10. februar. I Laterankirken i Roma, hvor deler av Zacharias’ hode befinner seg, blir minnedagen holdt 6. november. I østkirken minner man Zacharias den 11. februar, på den dag hans relikvier kom til Konstantinopel. En 28. oktober feiret man der innvielsen av en Zacharias-kirke.

Kilder: Attwater/John, Attwater/Cumming, Farmer, Bentley, Butler (XI), Benedictines, Delaney, Bunson, Engelhart, Schauber/Schindler, Gorys, Dammer/Adam, KIR, CE, CSO, Patron Saints SQPN, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 1. februar 2000