Den salige Elisabeth van Arennest av Best (~1430-1505)

Den salige Elisabeth van den Arennest (Elisabetha Arenestia) ble født rundt 1430 i Best i provinsen Noord-Brabant i det sørlige Nederland. Best var da en del av den nærliggende byen Oirschot, men de ble skilt fra hverandre i 1819. Hun sluttet seg rundt 1448 til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten.

Hun ble kanonisse i deres kloster Onze Lieve Vrouw van het Besloten Hof i Herentals i provinsen Antwerpen (fr: Anvers) i Flandern i det nåværende Belgia. Der var hun helt til sin død. Under oppholdet i Het Besloten Hof utmerket Elisabeth seg for sin ydmykhet, godhet og hellige liv. Da hun hadde vært i klosteret i førti år, valgte søstrene henne i 1498 til sin sjette priorinne, og dette embetet hadde hun i syv år til sin død.

Elisabeth innførte flere reformer. Mellom søstrene hadde det oppstått klasseforskjeller på grunn av avstamming og rikdom, noen ble kalt «jomfru» (juffrouw), mens andre ble kalt rett og slett «søster» (zuster). Elisabeth sørget for at alle søstrene ble likestilt, og tittelen «jomfru» ble avskaffet. Hun bygde et nytt kapell som ble vigslet fem år etter hennes død.

Elisabeth døde den 14. oktober 1505 i klosteret het Besloten Hof etter syv år som priorinne. En legende forteller at en hvit due fløy gjennom vinduet på hennes rom på sykehuset idet hun døde. Den hvite duen symboliserte Elisabeths ydmykhet og renhet og var et tegn fra Gud. Selv etter hennes død så man bevis på hennes dype ydmykhet. For ifølge overleveringen ba hun før sin død om at hun måtte gravlegges i gangen til koret, slik at søstrene måtte tråkke over hennes legeme. Hun håpet dermed, basert på Herrens egne ord, å være herliggjort i himmelen: «Den som fornedrer seg selv, skal bli opphøyet» (Luk 14,11).

Etter sin død ble Elisabeth æret og beskrevet som en helgen i Herentals og innenfor sin orden. Hun har aldri blitt offisielt salig- eller helligkåret, men hun æres som salig av premonstratenserne med minnedag 15. oktober. Sammen med den salige Gjertrud er Elisabeth den eneste ordenskvinnen som fremstilles blant de 24 hellige fra ordenen i helgentreet fra 1617 i klosteret Park i Heverlee like sør for Leuven/Louvain (ty: Löwen) i Brabant. Hun finnes også på helgentrærne fra de Jode og Zwierzyniec fra 1700-tallet. På et annet bilde er hun fremstilt som den fjerde av de fem «kloke jomfruer i premonstratenserorden» med en brennende lampe i hånden. I 1987 ble Elisabeths gravstein på initiativ fra Heemkundekring overført til Sint-Odulphuskerk i Best.