Hun mottok stigmata (sårene fra Kristi lidelse i hender, føtter og side), noe som ble observert av mange mennesker, også av abbed Filip av Clairvaux under hans visitas til klosteret Herkenrode i 1267. Hennes liv var en kontinuerlig vekst i samfunn med Kristus, spesielt i hans lidelse. Hun var sykelig og som regel for svak til å stå. Hun døde i 1316. I klosteret Herkenrode er hun tradisjonelt blitt dyrket som en helgen. Hennes minnedag er 19. oktober, men 19. november nevnes også.
Biografien om Elisabeth av Spalbeek ble skrevet i 1267 av Filip I av Clairvaux, som da var abbed for den hellige Bernhards gamle hus (1262-73). Den ble skrevet som en rapport om ektheten i hennes mirakler og hennes stigmata. Dette var en viktig oppgave for Filip og en nødvendig undersøkelse, siden Elisabeth var det første kjente dokumenterte eksempelet på stigmata etter den hellige Frans av Assisi. Dette var et helt nytt fenomen og svært suspekt i Kirkens øyne, og denne kvinnen ble hevdet å ha den gaven som ble gitt til Frans. Filip besøkte det nærliggende cisterciensiske klosteret i Herkenrode da han hørte om Elisabeth, som da var tyve år gammel, og han dro til Liège for å verifisere disse rapportene.
Kilder: heiligen-3s.nl, zeno.org, journals.cambridge.org, questia.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 20. juni 2014