Den hellige profeten Elisja (800-t f.Kr.)

Deretter fulgte han Elia som hans tjener. De gikk sammen ut fra Gilgal og ned til Betel, og så gikk de til Jeriko. Så gikk de videre sammen og stilte seg opp ved Jordan. Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte vannet seg, og begge gikk over på tørre bunnen. Mens de gikk der og snakket sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen. Da Elisja så dette, ropte han: «Min far, min far! Israels vogner og hester!» Da han ikke kunne se ham lenger, tok han tak i klærne sine og rev dem i to stykker. Så tok han opp Elias kappe, som var falt av ham. Han gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan. Der tok han kappen som var falt av Elia, slo på vannet og sa: «Hvor er Herren, Elias Gud?» Også da Elisja slo på vannet, delte det seg, og han gikk over. Profetdisiplene fra Jeriko som sto midt imot ham, så dette og sa: «Elias ånd hviler over Elisja». Og de kom imot ham og kastet seg til jorden for ham (2 Kong 2,1-15). Han ble Elias etterfølger og fortsatte den store profetens arbeid.

De mirakuløse historiene rundt ham ble fortalt av hans tjener Gehasi. Blant de mange tegn han gjorde, helbredet han Naaman, arameerkongens hærfører, fra spedalskhet (2 Kong 5,1) og vekket et dødt barn til live. I Guds navn intervenerte han ofte i israelittenes saker. Han utøvde sin profetiske tjeneste i Nord-riket og sto modig fast på trofasthet mot Israels ene Gud overfor den hedenske kulten for Baal og Astarte som hadde spredt seg etter delingen av Guds folk i kongerikene Juda og Israel.

Før han slo seg ned i Samaria, tilbrakte han en tid på Karmelberget i det nordre Palestina (2 Kong 2,25). Dette fjellet har alltid blitt æret av jøder, kristne og muslimer, spesielt for sin forbindelse med profetene Elia og Elisja. Det var her Elia i Israels Guds navn bekjempet og ødela Baals profeter i konkurransen ved offeralteret (1 Kong 18). På Karmelberget var Elisja spesielt en slags «superior» for det eksisterende religiøse fellesskapet som var kjent som Profetenes sønner.

I likhet med profeten Daniel, Makkabeerbrødrene, Esther og Ruth, Gamaliel og andre forbilledlige skikkelser fra Det gamle Testamente, har Elia og Elisja blitt anerkjent av Kirken som hellige. I likhet med de kristne hellige har de egne minnedager og ofte spesielle patronater. I helgenkalenderen minnes til og med menneskehetens stamforeldre, Adam og Eva (24. desember).

I østkirken har det vært vanlig å feire fremstående skikkelser fra Det gamle Testamentet med egne minnedager som andre helgener, men dette har ikke vært vanlig i vest. Unntaket har vært De syv makkabeerbrødrene. Men i karmelittordenen feires profetene Elia og Elisja som to av ordenens viktigste skytshelgener. De opptrer i karmelittenes kalender for at ordenen ikke skal glemme sine røtter på Karmelberget. Derfor opprettet ordenens generalkapittel i 1399 festen for den hellige Elisja den 14. juni.

2. Kongebok 13,20-21 skildrer hvordan kontakten med profeten Elisjas knokler bevirket gjenoppstandelsen av en død mann – et tidlig bevis på relikviers virkekraft.