I den egenskap grunnla hun fellesskapet «Hospitalssøstre av St Elisabeth», oftest kalt «Elisabethinnene (av Aachen)». Det offisielle navnet er «Schwestern von der hl. Elisabeth vom Regulierten III. Orden des Hl. Franziskus» (Ordo Sorores Hospitalariae Sanctae Elisabethae T.O.S. Francisci – OSE). Den 5. mai 1626 mottok to søstre drakten til St. Frans’ tredjeorden. Grunnleggeren døde allerede samme år, den 31. desember 1626.
Fra Aachen spredte ordenen seg til Düren (1655), Luxembourg (1671) og Graz (1690). Fra Graz fulgte nye grunnleggelser i Wien (1707) og Klagenfurt (1710), og fra Wien ble det grunnlagt hus i Praha (1709), Bratislava (1738), Linz (1745) og Budapest (1785). Deretter fulgte nye grunnleggelser i Breslau (1736), Azlburg in Straubing (1749), Neuburg an der Donau (1840), Bad Kissingen (1945) og Humboldt i Canada (1911).
Ordenen eksisterer fortsatt, men nå med flere selvstendige moderhus, delvis av bispedømmelig rett og delvis av pavelig rett. Apotekerdatteren Ernestine von Sternegg fra Wien ga ved sin inntreden i elisabetinnenes kloster i Wien sin arv til ordenen for grunnleggelsen av et nytt kloster. Grunnleggersken og fire andre kvinner kom i 1745 til Linz. I 1746 begynte byggingen av klosteret og med økonomisk støtte fra den andre grunnleggersken, Maria Anna von Baumbach, kunne både klosteret og kirken fullføres i 1768. Allerede i 1749 åpnet søstrene sitt hospital. Keiser Josef II opphøyde elisabetinnenes hospital i Linz til allment sykehus for kvinnelige syke (fra 1914 også for mannlige).
Den store bybrannen i Aachen i 1656 ødela det nylig oppførte hospitalet. En spesielt vanskelig periode var det franske herredømmet fra 1792 til 1814. I 1798 fikk søstrene forbud mot å oppta noviser, og i 1799 ble hele formuen i kloster og hospital beslaglagt. Men i motsetning til de fleste ordener i Aachen falt elisabethinnene ikke som offer for den allmenne klosteropphevingen ettersom «Gasthausschwestern» viet seg til sykepleie. I 1810 tillot regjeringen for første gang på tolv år igjen at en ung kvinne trådte inn hos elisabethinnene og avla enkle løfter. Etter seksti års avbrudd kunne noen søstre i 1855 igjen avlegge evige løfter.
I 1910 ble det første moderhuset ved Radermarkt revet på grunn av falleferdig tilstand. Det andre moderhuset lå fra 1904 i Pontstraße. Etter hvert ble dette huset for lite, så i 1937 flyttet søstrene inn i sitt tredje moderhus ved Preusweg. I 1941 ble det beslaglagt av nazistene og gjort om til en politikaserne for Gestapo og Waffen-SS. Alle søstrene fikk en time på seg til å forlate huset.
I 1953 ble levningene av Mor Apollonia Radermecher overført til krypten under kirken i moderhuset. Fra slutten av 1960-tallet måtte mange filialer igjen oppløses. Dette rammet nye hus, men også tradisjonsrike steder for søstrenes virke. Dette skyldtes en sterk nedgang i kall, noe som rammet de fleste kongregasjoner. De husene som fortsatt eksisterer, er: Aachen, Azlburg-Straubing, Bad Kissingen (til 1947 i Breslau), Budapest, Graz, Klagenfurt (med filialen Humboldt i Canada, 1911), Linz/Donau, Luxembourg, Neuburg/Donau, Praha og Wien. Klosteret i Wien inneholder i søstrenes kapell hodet av den hellige Elisabeth av Ungarn.
Kilder: heiligen-3s.nl, elisabethinnen.de, orden-online.de - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 20. juni 2014