Elisabeth sluttet seg svært tidlig til benediktinerne (Ordo Sancti Benedicti – OSB) og ble nonne i Chelles nær Paris, på grunn av at hennes fetter Rudolf av Vermandois hadde gitt rike gaver til klosteret. Men hun ble ikke lenge der, for hun lengtet etter ensomhet og strenghet. Fordi abbedissen ikke ønsket å gå glipp av en slik dydig søster, ga hun sitt samtykke bare motvillig. Men med abbedissens tillatelse trakk hun seg tilbake til ensomheten i sumpene midt i skogen for å leve som en eneboerske i et hult eiketre, hvor hennes føde var ville frukter.
Hun var først eremitt i Melun, deretter i Château-Landon og til slutt i Rosoy-en-Gâtinais. Men ryet om hennes hellighet tiltrakk seg to søstre fra Chelles, og da så hun seg i 1106 nødt til å grunnlegge et kloster for dem, Sainte-Marie-du-Rozoy nær Courtenay i departementet Loiret i regionen Centre, hvor hun var abbedisse resten av sitt liv. Men naturen var robust og store sumper sørget for at nesten ingenting vokste der. Så de to søstrene som hadde blitt med henne, ble svært raskt avskrekket og vendte tilbake til Chelles. Men to andre disipler kom og erstattet dem, Konstantia og hennes søster. De fattigslige hyttene de bygde, ble til et kloster takket være en donasjon fra greven av Nevers. Under byggingen ble kvinnene hjulpet av folk fra området. Ved ferdigstillelsen viet de klosteret til Jomfru Maria, og Elisabeth ble den første abbedissen.
Elisabeth døde i 1130 etter 24 år som abbedisse, og hennes minnedag er 13. desember. Elisabeth ble etter sin hellige død kalt Rosa (fr: Rose) etter navnet på klosteret, Rozay. Da Elisabeths legeme senere ble gravd opp, ble det funnet fullstendig intakt. Byen rundt klosteret het Rozay (med z) før 1300-tallet, deretter Rosay (med s), før byen den 19. mars 2009 offisielt fikk navnet Rozoy-le-Vieil (med z). Klosterets segl har en rose mellom to liljer. Under den engelsk-franske krig ble klosteret fullstendig ødelagt. Søstrene trakk seg tilbake til Villechasson nær Moret-sur-Loing i regionen Gatenois, og der grunnla de et nytt kloster. For å hedre sin hellige grunnlegger ga de henne siden ærestittelen «Rose av Villechasson».
Kilder: Benedictines, Bunson, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, en.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, heiligen-3s.nl, nominis.cef.fr, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 20. juni 2014