Den hellige Eloan levde i Bretagne, og der skal han også ha dødd. Hans grav vises frem i kirken St Guen i Côtes-du-Nord. I Bretagne kalles han ellers Elven, Elvan, Elonay, Luan og Gelvan, og hans minnedag angis av Garaby til 28. august. Han blander ham sammen med Elocan, en eremitt som ble fratatt sin celle av Morenia, hustru til den hellige Judicaël, slik at hun kunne gi den til St Lery, som hadde mer av hennes gunst.
Festen for St Elouan feires i St Guen på siste søndag i august. Men hans acta som er publisert av bollandistene, viser at han arbeidet under den hellige Tugdual, og at han var irsk av fødsel, og at han levde et eremittisk liv i den tykke skogen i Brecilien som okkuperte det indre av halvøya Armorica (Bretagne). Lobineau gjettet at han var den samme som Molua av Clonfert, men han hadde ikke annet å bygge på enn en svak navnelikhet.
Kilder: Baring-Gould (4), en.wikipedia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 24. juni 2014