Den salige Elisabeth Picenardi av Mantova (~1428-1468)

Etter morens død ble Elisabeth tertiar i servitterordenen (Ordo Servorum Mariae – OSM). Tertiarene lever et botsliv i sine egne hjem. Hun tok ordensnavnet Bartolomea. Da faren døde i 1465, forlot hun hjemmet og trakk seg tilbake i huset til søsteren Orsina, som var gift med Bartolomeus Gorni. Der levde hun i en liten celle og ledet etter hvert en søsterkommunitet i Mantova, som besto av en rekke unge adelskvinner fra byen som sluttet seg til henne.

Hun gikk hver dag til servitterkirken San Barnabà, og ofte mottok hun kommunionen, noe som ikke var vanlig på den tiden. Hun skriftet for sin veileder, fra Barnabà av Mantova, og resiterte officiet som en ordenssøster. Hun forutsa sin død ett år i forveien. Hun ble da også alvorlig syk med en dødelig tarminfeksjon.

Hun døde den 19. februar 1468 i Mantova. Etter eget ønske ble hun gravlagt i kirken San Barnabà, som hadde betydd så mye for hennes trosliv. I 1779 ble hennes relikvier overført til Campo Torro i bispedømmet Cremona, hvor familien Picenardi hadde et huskapell.

Hun ble saligkåret den 10. november 1804 ved at hennes kult ble stadfestet av pave Pius VII (1800-23). Hennes minnedag er 20. februar, men dødsdagen 19. februar nevnes også.