Den hellige Emanus (fr: Éman) levde på midten av 500-tallet og skal ha kommet fra Kappadokia, uten tvil fra Galatia. Han dro på valfart til Roma og ble der i syv år for å studere de hellige vitenskaper. Deretter dro han til Milano for å ære den hellige Nazarius, og etter to år bega han seg sammen med den hellige biskop Nectarius til Autun i Gallia. Der kom munkene fra Caesarea i Kappadokia og fulgte den hellige Basilios den stores monastiske regel.
Han dro for å evangelisere området ved Chartres (Carnutum). Han ble presteviet og omvendte mange til kristendommen. Til slutt slo han seg sammen med de hellige Maurilius og Almarus for å fremme Guds ære og frelsen av de udødelige sjelene. På en av sine reiser led han martyrdøden sammen med Maurilius og Almarus. De ble grepet av sekterister som praktiserte druidismen, og de ble massakrert.
Han ble høyt æret i Chartres, og stedsnavnet Saint-Éman ved Chartres i departementet Eure-et-Loir i regionen Centre udødeliggjør hans minne. Tradisjonene om ham er mange i Frankrike, og de er forenlige med mange andre hellige i disse områdene av landet, for eksempel den hellige Gregor, armensk, fra Pithiviers i Beauce. Hans minnedag er 16. mai.
Kilder: Infocatho, zeno.org, nominis.cef.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 24. juni 2014