Den salige Emmanuel av Cremona (~1225-1289)

Dette var midt under de harde stridighetene mellom pro-pavelige guelferne og de pro-keiserlige ghibellinerne. Biskopen var mest interessert i inntektene fra bispedømmet, mens Emmanuel måtte gjøre alt arbeidet. Biskop Cacciaconte døde i 1288 og hans etterfølger Ponzius Ponzoni døde to år senere. Emmanuel ble ny biskop i 1290, men han ble drevet av indre splid, og i 1295 søkte han paven om avskjed. Dette ble innvilget.

Samme år trakk han seg tilbake til klosteret St. Bernard i Adwerth, hvor han trolig ble ikledd cisterciensernes drakt. Ved sin ankomst til klosteret pekte han ut et område foran høyalteret i Korskirken og sa at han ville gravlegges der. I 1287 åpnet han den nye sykestuen i klosteret, som i dag er klosterkirken Abdijkerk, det eneste som er igjen av klosteret. Han døde den 1. oktober 1289 i Adwerth. Han ble gravlagt foran høyalteret i korskirken i Adwerth som han hadde bestemt. Hans minnedag er dødsdagen 1. oktober, men 27. februar nevnes også. Noen kilder plasserer ham et århundre tidligere (d. 1198), men dette skyldes trolig en skrivefeil. Han æres som salig i cisterciensernes liturgiske kalender den 27. februar.

I 1524 ble det plassert en gravplate av marmor på hans grav med hans bilde skåret ut. I 1580 kjempet spanske og nederlandske styrker mot hverandre utenfor klostermurene. Noen av bygningene ble satt i brann, og munkene rømte. I provinsen Groningen ble katolisismen offisielt avskaffet i 1594. Rundt 1600 var nesten alle klosterbygningene revet ned. Bare sykestuen overlevde fordi protestantene trengte den til sine gudstjenester.

Under arkeologiske utgravninger mellom 1939 og 1941 avdekket den berømte professor A.E. van Giffen klosterets fundamenter. I juni 1940 oppdaget han Emmanuels grav. Den ble åpnet og inneholdt et intakt mannsskjelett, som ble datert til 1200-tallet. Den 28. desember 1942 ble relikviene overført til klosteret Sion i Diepenveen. Den 23. august 1962 erklærte kardinal Bernardus Johannes Alfrink, erkebiskop av Utrecht, under en kirkelig seremoni at relikviene var ekte. Den 4. august 1998 kom skrinet med relikviene til Aduard i nærvær av abbeden av Sion. Den 11. oktober ble relikviene offisielt overlevert til landsbyen Aduard under en økumenisk vesper i klosterkirken. Stiftelsen «Museum Sint Bernardushof» mottok skrinet på vegne av befolkningen i Aduard. Skrinet er plassert på veggen i Abdijkerk.