Den hellige Emerentiana av Roma (d. ~304)

Den hellige Emerentiana (it: Emerenziana) levde i Roma på slutten av 200-tallet. Hennes legende forteller at hun var en slave i en patrisierfamilie og ble oppdratt sammen med den hellige Agnes som hennes fostersøster (ty: «Milchschwester»). Hun var ennå bare katekumen da Agnes ble martyrdrept rundt 304, bare tretten år gammel, og selv var hun ikke stort eldre. Hun pleide ofte å sitte og be full av sorg ved Agnes’ grav på den store kirkegården ved Via Nomentana, men en dag ble hun oppdaget av den hedenske mobben og ble selv steinet i hjel på Agnes grav. Ettersom hun ennå ikke var døpt, utgjør hun et eksempel på bloddåpen, det vil si at de som udøpt dør martyrdøden for Kristus, blir døpt i sitt eget blod.

En ukjent forfatter fra 400-tallet skrev et tillegg til Agnes’ latinske passio, som var skrevet av Pseudo-Ambrosius, hvor han i tredje kapittel utdyper om helgenens begravelse, om at hun viste seg for foreldrene åtte dager etter sin død, og om grunnleggelsen av basilikaen til hennes ære av Konstantia, datter av keiser Konstantin. Blant de troende som var samlet i Agnes’ begravelse, nevnes Emerentiana, quae fuerat collactanea eius, virgo sanctissima, licet cathecumena. Men et plutselig angrep fra fanatiske hedninger spredte de kristne som hadde samlet seg. I stedet for å flykte, henvendte Emerentiana seg frimodig til angriperne, men hun endte opp med å bli steinet. Agnes’ foreldre gravla henne in confinio agelli beatissimae virginis Agnetis, det vil si nær grensene til deres eiendom.

Forbindelsen med Agnes sikret hennes popularitet, og den kan også ha gitt henne sin minnedag i Martyrologium Romanum den 23. januar, to dager etter Agnes. Denne minnedagen ble strøket fra Kirkens generalkalender ved kalenderrevisjonen i 1969 og henvist til lokale og spesielle kalendere. Emerentiana ble påkalt av middelalderens gravide kvinner. Hun hjalp i barselsnød og mot småbarns kolikk.

En uomtvistelig ekte martyr ved navn Emerentiana, som ble gravlagt på en romersk kirkegård et lite stykke fra kirken Sant’Agnese ved Via Nomentana, led trolig martyrdøden en 16. september rundt 304 sammen med martyrene Viktor, Felix og Alexander. De nevnes i Martyrologium Hieronymianum den 16. oktober: Romae, via Nomentana ad Capream, in cimiterio maiore Victoris, Felicis, Alexandri, Papiae, Emerentianetis. Men det er legenden med hennes forbindelse til Agnes som har fått plass i Martyrologium Romanum.