Emilian var sønn av byen prefekt Sabatian, men han kunne ikke støtte dette generelle frafallet og den krenkelse av Kristus det innebar. Under banketten som vikaren ga, var stedets tempel ubevoktet, og Emilian gikk inn i det med en hammer og knuste alteret med statuen av den hedenske guden til småbiter. Den rasende vikaren ville finne gjerningsmannen for å påføre ham en straff som ville statuere et eksempel, og en bonde som kom forbi ved en tilfeldighet, ble pågrepet. Men da foretrakk Emilian en frivillig overgivelse og bekjente at han var den skyldige bak hendelsen. Han ble da ført for den kapitolinske retten.
Selv om han var sønn av byens prefekt, ble han kledd naken, måtte sove rett på bakken og ble pisket til blods på ryggen. Ved synet av hans fredelige glede ga vikaren ordre om at han skulle snus rundt og piskes på brystet. Til slutt ble han dømt til å bli brent levende, mens hans far ble dømt til å betale ett pund sølv til statskassen på grunn av sin uoppmerksomhet til sønnen. Deretter ble Emilian ført ut av byen for å brennes levende ved bredden av Donau. Han led martyrdøden den 18. juli 362 og hans minnedag er dødsdagen 18. juli.
Martyren Emilianus av Durostorum nevnes i flere gamle kilder som Martyrologium Hieronymianum, den hellige Hieronymus, Theodoret, Cronaca Pasquale og kanskje også den hellige Ambrosius av Milano. Det finnes en gresk passio om denne helgenen som ikke er fri for feil og legendariske elementer, men den ble utarbeidet basert på en eldre kilde som kanskje var samtidig med den hellige, og dermed kan vi stole på omstendighetene rundt Emilians martyrium.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Infocatho, santiebeati.it, zeno.org, nominis.cef.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 9. oktober 1998