Den hellige Eleuterius av Nikomedia og ledsagere (d. ~303)

Den hellige Eleuterius var en soldat som led martyrdøden sammen med flere ledsagere rundt år 303 under keiser Diokletian (284-305). Det skjedde i Nikomedia i Bitynia i Lilleasia (i dag Izmit i Tyrkia). Han hadde ingenting å gjøre med brannen som ødela keiserens palass der, så historien fra den hellige Ado av Vienne (ca 800-75) som fortelles i den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum, mangler enhver troverdighet.

På den tiden da den siste og mest grusomme kristenforfølgelsen raste under keiser Diokletian, skjedde det at en del av det keiserlige palass i Nikomedia gikk opp i flammer. Keiseren antok at brannen var påsatt og rettet mistanken mot de kristne. Han ga derfor ordre om å drive dem sammen i flokker og henrette dem, delvis med sverd og delvis på bålet. Den første av dem som oppmuntret alle de øvrige om å ofre alt for Kristus, selv deres liv, var Eleuterius. Da de enkelte ble spurt om de ville ofre til de hedenske gudene og dermed få sin frihet, kastet noen seg inn i flammene, mens andre bød frem sin nakke til bøddelen. Da tilskuerne ikke lenger klarte å se på denne ytterliggående grusomheten, ble en del av de kristne ført om bord på et skip og ført ut på åpent hav, og etter gjentatte bekjennelser av deres tro, ble skipet senket på dypet.

Etter at Eleuterius hadde gjennomgått umennesklige pinsler, og kommet enda mer styrket ut av dem alle, fullendte han sitt martyrium i flammene. De kristne sikret seg hans relikvier gjennom et fromt tyveri og gravla dem på et verdig vis for en helgen.

Alt vi vet om Eleuterius stammer fra en syrisk helgenliste fra 400-tallet, som sier at han led martyrdøden i Nikomedia. Han nevnes også i Martyrologium Hieronymianum, som hevder at det eksisterte et sett med acta (cujus acta habentur), men disse aktene finnes det ikke noe spor av. Hans minnedag er 2. oktober i det syriske martyrologiet fra 300-tallet og også i Martyrologium Romanum. Han identifiseres noen ganger med den hellige Eleuterius Cubicularius som feires den 4. august i Martyrologium Romanum.