Skytshelgen for Sainte-Enimie og Bagnols-les-Bains
Den hellige Ennata (Ennatha, Ennathas, Ennathe, Enneim, Enimia; fr: Énimie, Enémie) levde på 600-tallet i frankerriket (nå Frankrike). Ifølge et dikt fra 1200-tallet av trubaduren Bertran Carbonel fra Marseille var hun datter av merovingerkongen Klotar II (584-629) og søster av kong Dagobert I av Austrasia (623-34) og Neustria (629-39).
Legenden forteller at da hun nådde gifteferdig alder, hadde hun blitt slående vakker, og hennes skjønnhet tiltrakk seg mange friere blant kongerikets adelsmenn. Kongen plukket ut noen hun kunne velge mellom, men hun erklærte seg som Kristi brud og ønsket ikke å gifte seg, men foretrakk å pleie de fattige, de lamme og de spedalske i stedet. Men faren fortsatte med forberedelsene til hennes bryllup. Ifølge Bertran ba hun Gud om hjelp til å unngå ekteskap, og som svar ble hun smittet med lepra av en av sine spedalske pasienter.
Hennes far ønsket at hun skulle bli helbredet, så han fikk henne sendt for å bli badet i vannet i området Gévaudan i bispedømmet Mende, men til ingen nytte. Gévaudan eller Pays Gabale (Gabalitannus) er en gammel provins i det sørlige Frankrike som etter Den franske revolusjon ble til departementet Lozère i regionen Languedoc-Roussillon (fra 2016: regionen Languedoc-Roussillon-Midi-Pyrénées). Et forsøk i Bagnols-les-Bains i departementet Lozère var like mislykket, men en forlatt kilde i Burlatis (kilden Burle) nær elven Tarn kurerte hennes sykdom på mirakuløst vis. Kilden Burle ga landsbyen Burlatis sitt opprinnelige navn.
Da hun var blitt frisk, returnerte hun hjem for å gifte seg med sin fornemme frier. Men da ble hun igjen syk med lepra og vendte tilbake til Burlatis, hvor hun ble helbredet enda en gang. Denne prosessen ble gjentatt en tredje gang, og etter det forsto hun hva Gud ville si henne. Det ble bestemt at hun måtte forbli i det området.
Ennata levde bare ifølge med sitt fadderbarn i en nyoppdaget hule, mens hennes kongelige husholdning forble i utkanten av Gorges du Tarn. Fra sin hule (nå Eremitasjen) skal hun ha utført mange mirakler, men den viktigste historien er hennes kamp mot Le Drac (en slags djevel eller smådjevel på oksitansk). Ifølge legenden bekjempet Hilarius og Ennata Le Drac, den inkarnert djevelen. Steinura i Pas de Soucy er et resultat av denne kampen.
I landsbyen grunnla hun et dobbeltkloster for munker og nonner som hennes bror Dagobert hadde bygd for henne og på hennes anmodning, og hun ble utnevnt til abbedisse av biskop Hilarius (Ilère, Éli, Yles). Rundt dette klosteret vokste stedet Burlatis opp, som senere ble oppkalt etter henne (Sainte-Enimie). Ennata døde rundt 628 i Burlatis.
Året etter hennes død ble hennes bror Dagobert i 629 konge også over Neustria. Han utvidet da basilikaen Saint-Denis og dro på leting etter helgenrelikvier for å utstyre den med. Han kom også til bredden av elven Tarn og graven til sin søster, og der ba han nonnene om å få vite hvor søsterens levninger lå. De nektet å fortelle ham det, for de ønsket ikke å miste sin Dame. Dagobert oppdaget til slutt graven, men nølte mellom de to kistene. Faktisk, for å beskytte seg selv, hadde Ennata ikke merket verken sin egen eller guddatterens kiste med deres navn. Det er levningene av hennes guddatter som hviler sammen med kongene av Frankrike i basilikaen Saint-Denis.
Denne historien gikk tapt da nonnene forsvant, og det var først senere når de svarte munkene, som etablerte sitt kloster i byen, fikk et guddommelig budskap som fortalte om prinsessens bedrag. Relikvier av prinsessen ble bevart i Eremitasjen til 1970, da de ble stjålet. En valfart foregår hvert år på første søndag i oktober fra landsbyen til den høyereliggende hulen, hvor det ble bygd et lite kapell, for å feire landsbyens skytshelgen.
Kommunen Sainte-Enimie har fått sitt navn fra Ennata, men den offisielle skrivemåten av navnet på kommunen har ingen aksent over «E», slik helgenens navn på fransk har (Énimie). På fransk er altså Sainte-Énimie helgenen og Sainte-Enimie kommunen! Den ligger i Gorges du Tarn i departementet Lozère i regionen Languedoc-Roussillon i Sør-Frankrike og er en av «de vakreste landsbyene i Frankrike», les Plus Beaux Villages de France.
På 1100-tallet ble hennes biografi nedskrevet på latin (prosa), og på 1200-tallet skrev munken Bertran av Marseille fra klosteret i Sainte-Enimie et dikt på 2 000 vers på oksitansk som priste hennes liv. Nær klosteret ble på 1100-tallet kirken Notre-Dame-du-Gourg reist. Der forteller en keramikkavbildning hvordan hun ble rammet av lepra, bekjempet dragen og ble viet til abbedisse av biskop Iler. Hennes minnedag er 6. oktober. Den står ikke i Martyrologium Romanum.
Kilder: Infocatho, Heiligenlexikon, en.wikipedia.org, fr.wikipedia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 4. juli 2014 - oppdatert: 11. januar 2016