Den hellige Eonius (fr: Éon, Eone; lat: Aeonius) ble født en gang på 400-tallet i Chalon-sur-Saône i Burgund. Han var biskop av Arles i Provençe i det sørlige Gallia fra en gang tidlig i 485. Han forsvarte sin kirke mot det pelagianske kjetteri. Da pave Gelasius I (492-96) ble valgt i Roma i mars 492, skrev han til Eonius for å informere ham om sitt valg og ga ham i oppgave å informere biskopene i Gallia. Paven anerkjente dermed kirken i Arles’ forrang.
I 498 avslører et brev fra pave Anastasius II (496-98) til Eonius av Arles hans interesse for Kirken i Gallia og hans syn på spørsmålet om skapelsen av sjeler og om arvesynden. Året etter, i september 499, deltok Eonius på den berømte bispekonferansen i Lyon som brakte sammen katolikker og arianerne i nærvær av den arianske kong Gundobad (ca 470-516).
På den tiden ønsket Eonius velkommen sin unge slektning (trolig hans nevø), den hellige Caesarius (470-542). Han innrullerte ham i sitt presteskap og ordinerte ham til diakon og prest. Han utnevnte ham til abbed for å gjenopprette orden i et mannskloster i Trinquetaille (nå en bydel i Arles), eller mer sannsynlig på øya La Cappe nær Arles i elven Rhône.
Som biskop av Arles hadde Eonius en heftig strid med biskopen av Vienne om hvem av de to som skulle ha metropolittrett, det vil si en erkebiskops rettigheter over de sørfranske og spanske bispedømmene. I år 500 ga den hellige pave Symmachus (498-514) metropolitterkebiskopen av Arles sine rettigheter tilbake, selv om hans innflytelse var begrenset overfor visigoterne. Det var først Eonius’ etterfølger Caesarius som fikk palliet av pave Symmachus som endelig tegn på metropolittverdigheten.
I 502 (eller 501), da Eonius var døende og bekymret seg for sin etterfølger, oppfordret han sine prester og folket i Arles til ikke å velge andre enn Caesarius i hans sted. Etter å ha blitt lovet at hans ønske ville bli oppfylt, skal han ha testamentert all sin eiendom til løskjøping av fanger og hjelp til de fattige i sin kirke, og deretter sovnet han inn i Herren på slutten av sommeren 502, ifølge tradisjonen den 17. august 502. Han ble gravlagt i krypten til kirken Notre-Dame de Grâce i Arles, en hvit marmorgrav som keiser Konstantin i sin tid hadde bestemt for sin sønn Crispus. En annen kilde sier at den sarkofagen som ble kalt Anastasias ble gjenbrukt til biskopens grav.
Den eksakte datoen for hans død er usikker, den oppgis som XVI Kalendas av september, og det opplyses også at Kirken i Arles lenge feiret hans fest den 17. august, den antatte datoen for hans død. Til tross for denne usikkerheten satte Kirken Eonius inn i kalenderen den 3. august. Året for hans død, 501 eller 502, er fortsatt kontroversielt. Det er ikke sikkert at hans nevø etterfulgte ham direkte. I bispelistene står etter et mellomspill med en viss Johannes (502-02), var Caesarius biskop av Arles i førti år (502-42). Eonius’ minnedag i Martyrologium Romanum er 18. august.
Kilder: Heiligenlexikon, santiebeati.it, fr.wikipedia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 8. juli 2014