De hellige Epimachus og Alexander av Alexandria (d. 250)

De hellige Epimachus og Alexander var kristne i Alexandria i Egypt på midten av 200-tallet. I kristenforfølgelsene under keiser Decius (249-51) nektet de å avsverge troen og ofre til avgudene, så de ble arrestert og torturert. De vansmektet lenge i et underjordisk fengsel, men fordi de forble standhaftige i troen, led de til slutt martyrdøden den 12. desember 250 ved å bli brent på bålet i Alexandria. Den hellige biskop Dionysius den Store av Alexandria var vitne til massakren, og han beskriver at de «hadde gjennomgått utallige pinsler med skrapere og pisker. (...) Deres legemer ble ødelagt av ulesket kalk».

Epimachus’ relikvier skal ha blitt overført til Roma, hvor de ble lagt i en krypt ved Via Latina. Fromme kristne gravla senere også martyren Gordian der, og dette har ført til at Epimachus ble feiret to ganger, en gang med Alexander og en gang med Gordian. Som attributt bærer Epimachus i kunsten en nagle i hånden.

Alexanders og Epimachus' minnedag i Martyrologium Romanum er 12. desember. Kilden Farmer skriver at de minnes den 22. august. 20. februar nevnes også som minnedag for Alexander. Epimachus minnes også i martyrologiet den 10. mai sammen med den hellige Gordian. De jordiske restene etter en aleksandrinsk martyr ved navn Epimachus ble også overført til Konstantinopel, og det har vært noe forvirring omkring disse to helgenene.

Den 12. desember minnes også fire hellige kvinner, de hellige Ammonaria (2 stk), Mercuria og Dionysia, som led samme død samtidig og på samme sted.

I 774 ønsket dronning Hildegard, hustruen til den salige keiser Karl den Store (768-814; keiser fra 800), at relikviene av Epimachus og Gordian, som ble oppbevart i Roma, skulle overføres til det tidligere fyrstelige benediktinerklosteret Kempten i Allgäu i Tyskland. De er fremdeles skytshelgener for Kempten. Rester av relikviene finnes i Lateranbasilikaen i Roma.