Julius Sabinus benyttet seg av en periode med uorden som rystet det romerske imperiet i år 69, etter keiser Neros død i 68. Opprøret ble startet ved Rhinen av batavene, et germansk folk som bodde på øya Batavia (nå Betuwe) i Rhindeltaet og på fastlandet omkring. Julius Sabinus startet et opprør i belgisk Gallia. Men opprøret ble slått ned av sekvanerne, en keltisk folkestamme fra Sens i Gallia som fortsatt var tro mot Roma. Julius Sabinus erklærte at han ville ta gift og sette fyr på huset sitt, men sammen med sin hustru Eponine gjemte han seg i en hule i nærheten av Langres, før de ble oppdaget i 78. De ble begge brakt til Roma sammen med deres to sønner. Eponine ble dømt til å dele mannens skjebne, mens barna ble skilt fra hverandre, den ene sendt til Delfi og den andre til Egypt.
Julius Sabinus og Eponine ble dømt til døden og drept i 79. Eponine fornærmet keiser Vespasian før hun ble henrettet. Hennes minnedag som martyr er 1. november.
Kilder: Infocatho, en.wikipedia.org, lest-eclair.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 8. juli 2014