Den salige Erlolf (Erlulphus, Erlolsus) ble født rundt år 730 i Ellwangen ved Stuttgart i bispedømmet Augsburg i den nåværende delstaten Baden-Württemberg i Sør-Tyskland. Han var sønn av greven av Ellwangen og ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB). Han var en av to brødre med navn som ligner hverandre (Herulf/Ariolf og Erlolf). Antakelig grunnla han sammen med sin hellige bror Herulf (Herulph, Hariolf, Hariolfus; fr: Hérulphe; lat: Hariolphus, Ariolphus, Herulphus) benediktinerklosteret Ellwangen (Elvacum) rundt år 750 eller 764, hvor broren Herulf ble den første abbeden. Erlolf trådte inn i klosteret som munk, før han fra 759 til 772 var biskop av Langres i Frankrike.
Erlolf brakte relikvier av de hellige Speosippus, Eleosippus og Meleosippus til Ellwangen. Rundt 773 sendte han til sin bror Herulf levningene av de hellige martyrene Sulpicius og Servilian, som han hadde fått av pave Hadrian I (772-95), og de to martyrene ble deretter hovedskytshelgener for den første klosterkirken.
Herulfs biografi fra rundt 850 forteller at han i 760 ble utnevnt til den 34. biskop av Langres (Lingonensis) i Øst-Frankrike, og han står på listen over biskoper av Langres som den 32. biskopen fra 755 til 774. Han etterfølges av en Hariolf (Ariolf) (772-78), som kalles «bror av den forrige». I virkeligheten var det broren Erlolf som var biskop av Langres fra 752 til 772, og at Herulf deretter var biskop fra 772 til 778, mens han sannsynligvis fortsatte som abbed i Ellwangen. Det som er kjent, er at keiser Ludvig den fromme (814-40) i et privilegium til klosteret Ellwangen i 814 kaller ham «biskop og abbed». Noen historikere mener at Herulf og Erlolf er samme person, abbed av Ellwangen og biskop av Langres.
Erlolf døde trolig i 772, og både han og broren er gravlagt i basilikaen St Vitus. Hans minnedag er 13. august, men han feires den 12. august i Ellwangen.
Kilder: de.wikipedia.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 15. august 2014
