Den hellige Euthymios av Sardis (d. 840?)

Den hellige Euthymios (lat: Euthymius) ble født en gang på 700-tallet, muligens i de siste regjeringsårene til keiser Konstantin V Kopronymos (741-75). Han studerte i Alexandria og ble deretter munk og prest.

Så under keiser Konstantin VI (780-97) og hans mor Irene (formynder 780-90; regjerende dronning 797-802) ble han i 787 satt på bispestolen i Sardis i Lydia (i dag i Tyrkia). Han kjempet modig mot ikonoklasmen, og han deltok på det syvende økumeniske konsil eller Nikea II i 787 som fordømte ikonoklasmen og tok billeddyrkerne i forsvar.

Euthymios måtte tre ganger dra i eksil. Siste gang ble han forvist av keiser Nikeforos (802-11), til fjellene Akrita i Bitynia, angivelig fordi han hadde gitt sløret til en ung kvinne som en høy keiserlig tjenestemann hadde villet gifte seg med, men antakelig av mer komplekse grunner. Flere ganger fikk han tillatelse til å vende tilbake på den betingelse at han selv ble ikonoklast, men han nektet alltid og forble i eksil i 29 år. Til slutt ble han etter ordre fra keiseren pisket med oksesener så grusomt at han døde åtte dager senere. For dette har han alltid vært æret som martyr.

Som hans dødsår angir bollandistene 840 under den ikonoklastiske keiseren Theofilos (829-42), Butler 820 og andre 828. Han minnes som martyr i Martyrologium Romanum er 11. mars, mens han i de greske menologiene feires den 26. desember. Hans emblemer i kunsten er bispestav og palme.