Den salige Edmund Sauvage (fr: Edmond) ble født tidlig på 1600-tallet i Frankrike. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Bucilly i departementet Aisne i regionen Picardie.
Edmund skinte fra sin barndom og helt opp til høy alder av en egenartet uskyld. Han ble i 1648 eller 1649 valgt til abbed for klosteret Bucilly, et embete han hadde til 1670. Utstyrt med en bulle fra pave Innocent X (1644-55) og et kongelig skriv innførte han den såkalte Lorraine-reformen i sitt kloster. Ved en visitasjon i funksjon av generalabbedens vikar i husene i kommunen Bar-le-Duc i departementet Meuse måtte Edmund slå fast den fortvilte situasjonen i klosteret Saint-Pierre i Jovillers (Jovilliers).
Med samtykke fra ordenens autoriteter forlot han i 1670 sitt rike kloster for å flytte til dette fattige huset, hvor han ble resten av sitt liv. Like etter hans ankomst med noen medbrødre satte han seg fore å innføre reformen av den gamle strenghet. Edmund hadde en slik autoritet at ingen kannik vågde å gå mot ham. Hele sitt liv bevarte Edmund begeistringen til en novise, og han deltok dag og natt i fellesskapets korbønnetimer. Enda som åttiåring holdt han fast på faste og abstinens og ville ikke gi seg selv dispensasjon fra noe.
Edmund døde i 1688. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 22. mai.