Den hellige Eleuterius av Spoleto (d. ~590)

Den hellige Eleuterius (it: Eleuterio) levde på 500-tallet i Italia. Han ble benediktiner (Ordo Sancti Benedicti – OSB) og abbed for klosteret San Marco i Spoleto. Den hellige pave Gregor I den store (590-604) nevner ham flere ganger i sine «Dialoger» og forteller om denne hellige mannens vidunderlige enkelhet. Han var også en velkjent undergjører. En gang han hadde satt fri et barn fra djevelbesettelse og utdannet ham i San Marco, sa han stolt: «Siden gutten er blant Guds tjenere, våger ikke djevelen å røre ham». Dermed startet djevelen å plage ham igjen. Eleuterius skriftet sin stolthet og ga hele kommuniteten ordre om å faste og be inntil barnet igjen var satt fri.

Senere trakk Eleuterius seg som abbed og flyttet til klosteret Sant’Andrea som Gregor hadde i Roma, hvor han levde i mange år som enkel munk. En påskeaften var Gregor ute av stand til å faste på grunn av sykdom. Han ba Eleuterius om å gå sammen med ham til kirken i Sant’Andrea og be til Gud for hans helse, slik at han kunne slutte seg til de troende i denne høytidelige praktiseringen av bot. Eleuterius ba under rikelig med tårer, og da paven kom ut av kirken, fant han at han var så styrket at han kunne faste slik han ønsket. Eleuterius skal også ha gitt en død mann livet tilbake.

Eleuterius døde rundt 590 i Sant’Andrea i Roma, men hans legeme ble overført til Spoleto en 6. september. Hans minnedag i Martyrologium Romanum er 6. september, men 18. april nevnes også.