De hellige Ethenia (Ethna, Ethne, Eithne, Ethenea) og Fidelmia (Fedelma) ble født tidlig på 400-tallet i Irland. De var døtre av kong Laoghaire av Connacht i det vestlige Irland og blant de første som ble omvendt av den hellige Patrick av Irland (385-461) (Pádraig). De to søstrene mottok sløret fra hans hånd, og tradisjonen sier at de døde umiddelbart etter å ha mottatt den hellige kommunion fra ham. Dette skjedde i 433 og deres minnedag er 11. januar.
Det fortelles at en sommerdag gikk de små døtrene til kong Laoghaire av Connacht, Ethna og Fedelma, som knapt var ute av barndommen og fulle av lek, til sitt daglige bad på et privat sted nær palasset, et sted som ingen kom til så tidlig på morgenen. Men denne spesielle dagen ble de overrasket over å høre stemmer og se telt slått opp på den gresskledde bredden av dammen. Det var en summing av et fremmed språk og nå og da brøt en vakker stemme ut i sang og blandet seg med fuglesangen i den nærliggende skogen og elvens brus. Patrick og hans ledsagere, som hadde kommet i nattens løp med et budskap til kongen av Connacht, ba officiet på latin. Til slutt fikk begge gruppene øye på den andre.
Den eldste prinsessen spurte: «Hvem er dere og hvor kommer dere fra?» Patrick nølte før han sa: «Vi har viktigere ting å fortelle dere enn bare våre navn og hvor vi kommer fra. Vi vet hvem den ene sanne Gud er som dere skulle tilbe…» Jentene ble henrykt heller enn irritert. I et lynglimt syntes noe å lyse opp inne i dem og lage et blendende hvitt lyshav i deres hjerter og sinn. De visste straks at dette var virkelige nyheter og at det var sant. Alt hendte på et øyeblikk. Deretter stilte de en hel strøm av spørsmål: «Hvem er Gud?» «Hvor bor han?» «Vil han leve for evig?» igjen og igjen slik oppstemte unge mennesker gjør.
Patrick svarte på hvert spørsmål raskt og enkelt. Han var også henrykt, for lyset som flammet opp i jentene var også i ham, og de tre lysene sammen skapte en kolossal glød. Alle andre sto og lyttet henført og følte seg heldige over å se den hellige mannen og de vakre jentene og Den Hellige Ånd i deres midte. «Å, fortell oss hvordan vi skal finne den gode Gud. Lær oss mer om den snille Jesus, som døde på korset. Fortell oss mer, mer!», tryglet prinsessene. Men det var ikke nødvendig med mer, for de to hadde allerede mottatt gaven av Sannhetens ånd.
Patrick førte dem til deres badedam, hvor han døpte dem. En kort tid etterpå var Ethna og Fedelma svært stille, for de var i dyp bønn. Imens forberedte Patrick seg på å feire det hellige messeofferet. Deretter begynte prinsessene igjen: «Jeg vil se Jesus Kristus nå», sa Ethna. «Det vil jeg også», sa Fedelma. «Jeg vil være sammen med ham i hans hjem for alltid».
Patrick ble svært grepet av denne kjærlige lengselen, og svært mildt forklarte han at de ikke kunne se Gud før etter deres død. De var fortsatt unge, så det ville gå lang tid før de kunne se ham som han er. Hvis de levde gode kristne liv, ville de kunne dra til Gud for evig og en stor glede ville erstatte deres nåværende sorger. Jentene grunnet over dette mens Patrick begynte på offeret.
Mens offeret ble foretatt, var alle stille, men elven og skogene syntes å synge Guds pris. Så ringte den yngste mannen med en liten bjelle og alle bøyde hodene. Jesus Kristus var sammen med dem på den gresskledde kollen i kongens park. Snart ringte bjellen igjen. Patrick ba de to prinsessene komme frem og ga dem den hellige kommunion. En liten stund så jentene så lykkelige ut og var så vakre at de var som engler. Og så, fortelles det, døde de. De lengtet så høyt etter å være sammen med Jesus at de døde av lengsel. Patrick var svært lykkelig over å ha møtt en slik rask og helhjertet tro.
En annen versjon av møtet mellom Patrick og de to unge jentene står i den biografien Muirchu skrev om Patrick på 600-tallet:
På sine misjonsreiser kom Patrick til Rathcroghan nær Tulsk. Ved kilden Clebach ved siden av Cruachan (trolig dagens Tobercrogheer), tok han en pause for å hvile. Rathcroghan, «rath of Croghan», er en gammel keltisk kongelig begravelsesplass, rik på jordvoller og tidligere gravrester. Den syv fot høye stående steinen i midten av en ring sies å markere gravstedet for den hedenske monarken Daithi.
Mens Patrick og hans klerikere var samlet ved kilden, kom to kongelige jomfruer, lyse Ethne og rødhårede Fedelma, for å vaske sine hender. Disse to døtrene av Loeghaire var blitt oppdratt i Connacht av de to brødrene og trollmennene Mael og Caplait. De to jentene ble forbauset over det merkelige utseendet til munkene og prestene, så de spurte dem hvem de var og hvor de kom fra. Patrick svarte at det ville være bedre for dem å tro på den sanne Gud enn å stille slike spørsmål.
Da spurte Ethne ham: «Hva er Gud? Hvor er Gud? Og hvem er Gud av? Og hvor bor Gud? Har din Gud noen sønner og døtre? Har han gull og sølv? Er han udødelig? Er han vakker? Har mange mennesker oppfostret hans sønn? Er hans døtre vakre og elsket av menn? Er han i himmelen eller på jorden? Eller på sletten? På hvilken måte kommer han til oss? I fjellene? I juvene? Er han ung eller gammel? Fortell oss om ham, på hvilken måte kan han ses?»
Fylt med Den Hellige Ånd svarte Patrick dem: «Vår Gud er alle menneskers Gud, Gud for himmel og jord, for solen og månen og stjernene, for høye fjell og dype daler, Gud over himmelen og i himmelen og på jorden, i havet og i alle som er i det. Han opplyser alle disse ting, han gir liv til alle ting, han overgår alle ting, han nærer alle ting. Han gir lys til solen og til månen om natten. Han skaper kilder i det tørre land og øyer i havene, og han setter stjernene på deres plass. Han har en sønn, fra evighet med ham selv og i hans eget bilde. Ikke er hans Sønn yngre enn Faderen, ikke er Faderen eldre enn Sønnen. Og Den Hellige Ånd puster i dem. Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd kan ikke deles. I sannhet ønsker jeg å forene dere med den himmelske konge, dere som inntil nå er døtre av en jordisk konge. Tro!»
Med en røst og ett hjerte svarte de to jentene: «På hvilken måte kan vi tro på den himmelske kongen? Undervis oss mer slik at vi kan se ham ansikt til ansikt, informer oss og vi vil gjøre alt du sier». Patrick spurte dem om de trodde at deres fars og mors synder ville bli kastet av i dåpen, og til det svarte de: «Vi tror». Patrick spurte dem om de trodde på bot etter synd, på liv etter døden, på oppstandelsen på Dommens dag, på Kirkens enhet. På alle disse spørsmålene svarte jentene: «Vi tror».
Deretter ble de døpt. Patrick velsignet de hvite slørene over deres hoder, og de tryglet om å få se Kristi ansikt. Patrick fortalte dem at før de mottok kommunionen og smakte døden, kunne de ikke se Kristi ansikt. De svarte: «Gi oss kommunionen slik at vi kan se Sønnen, vår Brudgom». Da fikk de motta kommunionen og falt i søvn i døden. De ble svøpt i samme liksvøp og deres venner sørget dypt over dem. Druiden Caplait, en av jentenes fosterfar, kom til Patrick og klaget. Patrick forkynte for ham slik at han også trodde, ble døpt og mottok tonsuren. Den andre druiden, Caplaits bror Mael, kom til Patrick for å si at han ville bringe broren tilbake til den hedenske tro, men Patrick forkynte for Mael også, og han ble også omvendt og mottok tonsuren.
Etter at sørgeperioden var over, ble likene av Ethne og Fidelma gravlagt nær kilden i Clebach. En sirkelformet grøft ble gravd rundt gravplassen, som det er vanlig blant innbyggerne i Irland (legger Tirechan til).
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, celt-saints - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 31. august 2014