Den hellige Eldrude (Eldrud, Edeltrude; eng: Etheldreda, Audrey; bret: Wentroc, Guentroc) levde på 400-tallet og var mor til den hellige Brioc av Bretagne (ca 420-520). Briocs foreldre het ifølge legenden Cerpus og Eldrude. Ifølge tradisjonen viste en engel seg for Eldrude da hun ventet Brioc og annonserte at hun skulle føde en sønn, og engelen krevde at hun og hennes mann ga opp hedendommen. Etter at visjonen hadde gjentatt seg, ga foreldrene opp sine hedenske tradisjoner, men uten å gå over til den kristne tro. De ga opprinnelig sønnen navnet Briafel (Briafael, Briavel), men etter råd fra en engel tok han i stedet kjælenavnet Brioc.
For å bekjempe det pelagianske kjetteriet i grunnleggerens hjemland England sendte den hellige pave Celestin I (422-32) i 429 en delegasjon ledet av de hellige Germanus av Auxerre og Lupus av Troyes til Britannia. Under de to biskopenes korte opphold i Britannia skal engelen igjen ha vist seg for Eldrude i en drøm og pålagt henne å betro sin sønn til Germanus. Hvis Brioc fulgte Germanus til Frankrike, er det trolig at den unge mannen ganske enkelt ble omvendt av den hellige biskopen og bestemte seg for å følge ham.
Legenden forteller at Brioc dro tilbake til hjemlandet Wales for å grunnlegge et kloster, og han ble mottatt med stor glede av sin familie, og de arrangerte en stor fest til hans ære. Ingen brydde seg om hans formaninger til sine foreldre om å motta dåpen, og festen utviklet seg etter hvert til en ren orgie. Utskeielsene endte med at en av gjestene brakk foten, men den ble straks leget av Brioc. Slått av dette miraklet gikk foreldrene med på å bli døpt, og deres hjemvendte sønn sto for seremonien.
Brioc misjonerte i Bretagne og regnes som Bretagnes apostel. Han grunnla kapeller og to klostre, et nær Tréguier og det andre der hvor byen Saint-Brieuc nå ligger. Ulike familieforbindelser indikerer at Briocs mor Eldrude var en prinsesse fra kongehuset i Domnonia i Cornwall.
Hun minnes som enke i Tréflez i departementet Finistère i regionen Bretagne, som hun er skytshelgen for. Der er det en hellig kilde som bærer hennes navn, og et kapell i ruiner er målet for en tradisjonell bretonsk pardon (en lang botsprosesjon) og messe, en skikk som ofte inneholdt spor fra gammel hedensk praksis. Denne pardon ble holdt den 23. juni, som også er minnedagen for den hellige Etheldreda av Ely (ca 635-79), så det er mulig at de har blitt blandet sammen. Hun kalles lokalt for Wentroc, Gwentrog, Gwentroc, Ventroc eller Guentroc. Vannet i hennes kapell skal ha hjulpet mot revmatisme.
Kilder: Baring-Gould (4), Briocs biografi - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 14. november 2014