Den hellige Endellion ferch Brychan (500-t)

Endellion kan ha vært identisk med en datter som i walisiske lister ble kalt Cynheiddon eller Cenheidlon (Keneython). Hun står ikke i Bonedd y Saint («Helgenenes avstamming»), en walisisk genealogisk pamflett som gir oss detaljene om slekten til de tidlige britiske helgenene før den angelsaksiske erobringen, men hun står i Cognatio de Brychan. Hun bodde i Llangynheiddon i sognet Llandyfaelog nær Cydweli (Kidwelly, Kedweli) i Carmarthenshire, «på fjellet Kyfor (Ceuor). Llewelyn Offeiriad kaller henne «Rhyneidon av Cydweli».

Hennes navn nevnes i den tidlige versjonen av Cognatio de Brychan (den vespasianske): Keneython in y mynid cheuor in Kedweli. Notisen er et godt eksempel på hvordan Brychans barn har blitt multiplisert av skriverne, samt i den prosessen hvor tekster gjennomgår korrumpering. I den domitianske eller senere versjonen it har det utviklet seg to notiser: (1) Koneidon apud Kydwely in monte Kyfor, og (2) Kenedlon apud mynyd Kymorth. Vi tar ikke mye feil om vi i den andre av disse igjen ikke finner fjellnavnet utstyrer oss med en annen datter, nemlig den hellige Cymorth fra enda senere lister. En skriver kan lett ha feillest Koneidon til Kenedlon. I et manuskript fra tidlig på 1400-tallet leser vi Ryneidon ygkitweli ymynyd Kyuor, hvor K har blitt R.

Mynydd Cyfor i området Cedweli eller Kidwelly finnes en åsfestning seks kilometer sørøst for Carmarthen, og Cynheiddons navn minnes fortsatt der i landsbyen Capel Llangynheiddon i sognet Llandefeilog, men kapellet på høyden der er nå forsvinnet. Cenedlon som en helgen på Mynydd Cymorth opptrer på de fleste av de sene listene over Brychans barn, men vi får ikke noe sted vite hvor fjellet lå.

Cymorth (Corth) sies å ha vært hustru av Brynach Wyddel, Brychans skriftefar. Deres sønn Gerwyn er ingen andre enn Berwyn, sønn av Brychan, og deres tre døtre Mwynwen (Mwynen), Gwennan og Gwenlliw er også i et dokument sagt å ha vært døtre av Brychan. Cenedlon blir sagt å ha vært skytshelgen for Rockfield nær Monmouth, men dette er en feil for den hellige Kenelm.

Fra Sør-Wales krysset Endellion Bristolkanalen for å slutte seg til sine søsken i arbeidet med å evangelisere det nordre Cornwall. Endellion gikk trolig først i land på Lundy Island, hvor hun grunnla et lite kapell (senere feilaktig gjenvigslet til St. Helena), før hun flyttet videre for å bo i Hartland sammen med sin bror Nectan. Hun valgte å slå seg ned på et sted kalt Trenteny, like sørvest for St. Endellion, men hun brukte fortsatt Lundy som et retrettsted for meditasjon.

Helt frem til 1500-tallet overlevde et kapell viet til henne i Trenteny, og det var i en tilknyttet eneboerhytte hun levde et svært asketisk liv, med bare en ku til selskap og dens melk samt vannet fra hennes to kilder som næring. Hennes søster, den hellige Dilic kom for å bo i nærliggende St. Illich, og de to pleide ofte å møtes langs en viss sti, hvor gresset etterpå alltid var grønnere en noe annet sted. Hennes stakkars ku ble senere drept av herskeren over Trenteny da den kom seg inn på hans land. Ryktet om denne urettferdigheten nådde snart ørene til Endellions gudfar, kong Arthur, og han sendte straks menn for å søke hevn over den ubetenksomme herren. Lord Trenteny ble drept, men Endellion var slett ikke fornøyd med at en mann skulle bli myrdet i hennes navn, og hun fikk ham på mirakuløst vis brakt tilbake til livet.

Nær Port Isaac på nordkysten av Cornwall ligger den lille landsbyen Endellion, hvor familien Roscarrock bodde i 400 år, og der ble Nicholas Roscarrock født, som vi skylder så mye informasjon og Cornwalls helgener. Han levde i siste del av 1500-tallet og inn på 1600-tallet, på en tid da venerasjonen av helgener ble undertrykket og deres helligdommer ødelagt. Han hadde stor aktelse for helgenen fra sin hjemlandsby, og det er fra hans beskrivelse vi er i stand til å identifisere den opprinnelige helligdommen for Endellion.

Et kapell ble også viet til henne i Tregony, hvor hun skal ha levd. Rundt hennes kirke er det bevart en komplett og unik gruppe bygninger for hennes prebendeinnehavere, og det er den eneste slike gruppen som er bevart fra middelalderen. Nicholas Roscarrock forteller at et annet kapell var viet til henne på Lundy Island, overfor hennes bror Nectans bosted i Hartland i Devon hvor Nectan er gravlagt.

Historikeren Nicholas Roscarrock fra Cornwall, som i 1590 skrev «The Lives of the Cornish Saints», hvor han gjorde mye bruk av informasjon fra tidligere manuskripter, gjengir legenden om at Endellion der bare levde av melken fra en ku. Men den ble drept av lorden av Tregony fordi den streifet inn på hans eiendom. Hennes gudfar, en stor mann, fikk lorden drept, men på mirakuløst vis fikk Endellion liv i ham igjen.

Da Endellion følte at hennes død nærmet seg, kalte hun sammen sine venner og instruerte dem om sine siste ønsker. Hun ba om at hennes legeme skulle legges på en båre og bli gravlagt der hvor «visse unge okser, stuter og kalver ville trekke henne etter sin egen vilje». Etter at hun var død, åpenbart martyrdrept, kanskje av saksiske sjørøvere, en 29. april midt på 500-tallet. Dyrene trakk båren til toppen av en høyde, hvor det var et stykke myrgrunn, og der ble hun gravlagt og en kirke ble reist over graven viet til hennes minne.

Avdøde poet laureate Sir John Betjeman skrev at «inne gir kirken inntrykk at den fortsetter å be og dag og natt, enten det er mennesker i den eller ikke». En moderne utskåret engel til minne om Sir John Betjeman kan ses i koret over en skifertavle.

Graven, som nå er i søndre sideskip, er bevis på den kjærlighet og ærbødighet som hun ble vist i middelalderen, for den er et arbeid fra 1400-tallet i kataklastisk stein med fine nisjer og lister. Den sto opprinnelig i sideskipets østligste bue på sørsiden, og ettersom graven er tom, er helgenens levninger sannsynligvis gravlagt under gulvet der. På 1300-tallet ble kirken betjent av et prestekollegium. Sognets fest ble holdt på lørdag etter Kristi himmelfartsdag, men Nicholas Roscarrock angir Endellions minnedag til 29. april, men 20. april nevnes også.