Etter den salige keiser Konstantin I den store (306-37; enekeiser fra 324) var alle romerske keisere kristne, bare Konstantins nevø Julian (361-63), det siste skuddet på hans familie, holdt fast ved sin hang til overtro, som bare ble styrket av hans hemmelige omgang med hedenske filosofer. Derfor falt han tilbake i hedenskap og fikk tilnavnet Apostata, «den frafalne». Han satte seg fore å bringe dyrkingen av de gamle gudene tilbake, og han ødela alt det gode som Konstantin hadde grunnlagt til gunst for Jesu religion. Julian forsøkte å ødelegge det fundamentale grunnlaget for kristendommen. Han utelukket kristne fra skolene, fjernet dem fra statlige embeter og tvang dem til og med til å gjenoppbygge de hedenske templene.
Eucharius ble en omreisende biskop eller korbiskop (Chorepiscopus) med ansvaret for alfabetiseringen i bispedømmet Tullum (Toul). Han ble arrestert for sin kristne tro under keiser Julian den Frafalne (Apostaten) (361-63). Etter ordre fra prefekt Sallust av Gallia led han martyrdøden i 362 ved halshogging i nærheten av Pompey i bispedømmet Nancy og departementet Meurthe-et-Moselle. Han skal ha blitt henrettet den 22. oktober 362 på en gravlund, og deretter bar han sitt hode under armen til kirken i landsbyen Liverdun. Han skal ha blitt drept i den samme forfølgelsen som sin bror Elifius og sine to søstre Libaria (fr: Libaire) og Susanna, som er gravlagt i Grand i Bassigny. Deres søster Menna av Poussay led en naturlig død i 395.
Eucharius ble gravlagt der han hadde angitt ved å bære sitt hode dit, til Liverdun i departementet Meurthe-et-Moselle og kalles derfor oftest Eucharius av Liverdun, men også Eucharius av Pompey. Den kult han ble gjenstand for etter sin død, er uten tvil det eneste historiske beviset på at han virkelig har eksistert. Eucharius’ relikvier har bidratt til bispedømmet Touls innflytelse. Kirken i Liverdun fikk i 1184 et overdådig skrin av biskopen av Toul, Pierre de Brixey (1168-91). for å plassere innholdet i den opprinnelige sarkofagen, som var sterkt nedslitt. I 1270 ble et en enda mer fantastisk skrin gitt av biskop Gilles de Sorcy (1253-71). Rundt 1590 eller tidligere trengte veteraner og leiesoldater som tilhørte en protestantisk hær, inn i den befestede kirken i Liverdun. De brøt opp Eucharius’ skrin og kastet hans levninger i flammene. Og asken og kullet som var igjen etter bålet, ble dermed de siste attesterte sporene av Eucharius.
Eucharius ble feiret den 22. oktober i det tidligere bispedømmet Toul og etterfølgeren Nancy (-Toul) (frem til 1955), men den 27. oktober i den gamle kalenderen i bispedømmet Saint-Dié, men 24. oktober og 11. oktober nevnes også som minnedager. Noen ganger feires han også sammen med Elifius den 16. oktober. Noen mener at Elifius opprinnelig kom fra Irland eller Skottland, og da må hans søsken ha gjort det samme. Men det finnes ingen bevis for denne antakelsen.
Kilder: Infocatho, fr.wikipedia.org, zeno.org, heiligen-3s.nl, nominis.cef.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. september 2014