Den hellige Eucharius (fr: Eucaire) levde på 200-tallet og var muligens født i Lyon i dagens Frankrike. Hans greske navn Eukharios (Ευχάριος) kan tyde på at han kom fra en opprinnelig greskspråklig kristen menighet i Rhônedalen. Som en viktig handelsby hadde Trier intensive forbindelser til den galliske metropolen.
Han var ifølge de gamle bispelistene den første biskop av bispedømmet Trier (fr: Trèves) i Gallia Belgica, nå i delstaten Rheinland-Pfalz i Tyskland. Han hadde nok dette embetet i andre halvdel av 200-tallet, trolig etter at forfølgelsene under keiser Decius (249-51) var over, selv om en legende gjør ham til en disippel av apostelen Peter, med den hensikt å flytte tidspunktet for kristningen av den gamle romerske militærkolonien Trier til apostlenes tid. Den fantasifulle legenden ble skrevet en gang på 400-tallet. Ingenting mer er overlevert om Eucharius’ liv og virke. Eucharius’ legende er påvisbar i den hellige Willibrords martyrologium.
Legenden forteller at Eucharius var en av Jesu 72 disipler og at han ble sendt av Peter som misjonær til Trier i Gallia sammen med diakonen Valerius og subdiakonen Maternus. De kom til Rhinen og til Elegia (Ehl) i Alsace, hvor Maternus døde. Eucharius ble den første biskop av Trier. Han (i andre versjoner Valerius) vendte tilbake til Peter, lånte hans bispestav, vendte tilbake til Gallia, berørte Maternus med staven og brakte ham tilbake til livet etter førti dager i graven.
Rundt år 1000 utsmykket boken Gesta episcoporum Tungrensium legenden med en mengde detaljer og mirakler. Eucharius, som døde før Valerius, skal ha vist seg for ham i en drøm og forutsagt hans død, som ifølge legenden inntraff den 29. januar i år 88. Dessverre er legenden ren diktning, og det eneste som kan stemme med virkeligheten, er navnet
Overleveringen betrakter Eucharius som grunnlegger av kirken i Trier og setter hans virke i sammenheng med navnet på en fornem enke ved navn Albana, som mottok ham i sin landvilla sør for byen. Tradisjonen forteller at han rev ned en statue av gudinnen Venus og satte et kors der i stedet, det nåværende Marktkreuz på Hauptmarkt, den sentrale plassen i Trier og en av byens største.
Hans forkynnelse i Trier skal ha blitt fulgt av ten og mirakler. Da fanatiske hedninger ville steine misjonærene, var de som lammet helt til Eucharius løste forbannelsen. Da han vekket opp den døde sønnen til den rike enken Albana tilbake til livet og hun lot seg døpe med hele sin familie, skapte dette eksempelet skole. De kristnes fellesskap vokste i Albanas villa, hvor den første huskirken ble opprettet.
Eucharius døde en 8. desember etter å ha vært biskop i 25 år, og han ble gravlagt i kirken St Johannes utenfor byen. I bollandistenes Acta Sanctorum betegnes han som en martyr som ble drept sammen med flere ledsagere. Hans etterfølger Valerius skal ha vært biskop i femten år og ble etterfulgt av Maternus, som i mellomtiden hadde grunnlagt bispedømmene Köln og Tongeren/Tongres, var biskop i til sammen førti år. St Peters stav, som hadde gitt ham livet tilbake, ble bevart i Köln til slutten av 900-tallet, d den øverste halvdelen ble gitt til Trier. Senere ble den brakt til Praha av keiser Karl IV.
Eucharius’ kult er påvisbar fra 455, mens hans legende kan påvises fra 700-tallet. I det gravkapellet som ble bygd for Albana, ble senere også Eucharius og hans etterfølger Valerius bisatt. Dette kapellet fra 300-tallet ble ødelagt under folkevandringene. Biskop Kyrillos (450-58) gjenoppbygde det på midten av 400-tallet og bygde i nærheten et nytt og større oratorium, som senere fikk navn etter Eucharius. Kyrillos lot levningene av de to biskopene overføre dit. På dette stedet ble senere dagens basilika St Matthias bygd, hvor relikviene av den hellige apostelen Mattias blir oppbevart. Men Eucharius er stadig patron for kirken. I krypten står det to steinsarkofager fra middelalderen, som sies å inneholde relikviene av byens to første biskoper Eucharius og Valerius.
Den hellige Gregor av Tours kalte en gang senere Eucharius for «beskytter av byen Trier mot en pestepidemi», og det var han som nevnte Eucharius som en disippel av Peter. Valerius var Eucharius’ etterfølger på bispestolen i Trier, mens Maternus skal ha vært biskop av Trier etter 300. Det er mulig at han er identisk med den Maternus som også skal ha vært biskop av Köln og Tongeren.
Eucharius avbildes alltid i biskoppelige klær, ofte holder han en kirkemodell. Han er også avbildet i Triers første bysegl fra 1200-tallet. Hans attributter er drage, djevel eller helveteshund.
Trier feiret lenge sin grunnleggerbiskop på dødsdagen 8. desember. På 1000-tallet kom imidlertid Mariafesten den 8. desember opp. Erkebiskop Balduin von Luxemburg av Trier (1307-54) ga ham i 1345 også en plass i bispedømmet Triers kalender, hvor Eucharius og Marias unnfangelse først sto ved siden av hverandre. Mariafesten fikk imidlertid i tidens løp en stadig større betydning. Erkebiskop Karl Kaspar von der Leyen (1652-76) valgte den uplettet unnfangete Jomfru og Guds Mor Maria til skytshelgen for bispedømmet Trier. Dermed ble 8. desember bispedømmet Triers patronatsfest, mens minnet om Eucharius ble flyttet til den 9. desember.
Det er fortsatt minnedagen i det tyske språkområdet. I bispedømmet Limburg feires han sammen med Valerius og Maternus den 11. september. De ortodokse feirer ham den 10. november. Men ellers er minnedagen dødsdagen 8. desember, også i en nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004):
Tréviris in Gállia Bélgica, sancti Euchárii, qui primus epíscopus habétur huius civitátis.
I Trier i Gallia Belgica [nå i Tyskland], den hellige Eucharius, som regnes som den første biskopen i denne byen.
Kilder: Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, MR2004, CE, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org, heiligen-3s.nl, bistum-trier.de, paulinus.de - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. september 2014 - oppdatert: 11. januar 2016