Eudokimos takket alltid sine foreldre for sin urokkelige troskap mot den ortodokse tro, og fra dem fikk han den beste innflytelse. Etter å ha avlagt løfte om å forbli ugift og kysk, unngikk han samtaler med kvinner og så aldri på dem. Han snakket bare med sin egen mor, som han respekterte høyt. Keiser Theofilos utnevnte Eudokimos til Candidatus og Stratopedarchos i Kappadokia og deretter i Kharsianon (gr: Χαρσιανόν) i Armenia. Han var en forbilledlig ektemann, rettferdig dommer, ga almisser hver dag, ga gaver til Kirken, understøttet enker og foreldreløse.
Han døde rundt 840, bare 33 år gammel («Kristi alder»). Da han lå på dødsleiet, ga Eudokimos de siste instruksjoner om å legge ham i graven i de klærne han skulle møte døden i. Deretter sendte han alle ut av rommet og bønnfalt Herren om at ingen måtte se hans død, akkurat slik ingen så hans hemmelige innsats mens han levde. Hans tjenere gravla ham slik han hadde instruert dem om. Rett etter hans død skjedde det mirakler ved hans grav. Mange syke mennesker ble helbredet, og nyheten om de mirakuløse helbredelsene spredte seg.
Etter atten måneder kom Eudokimos’ mor fra Konstantinopel for å ære sønnens relikvier. Hun ga ordre om å fjerne steinen, grave opp jorden og åpne graven. Alle så helgenens ansikt, skinnende som om han levde, helt urørt av forfall. En voldsom vellukt kom fra ham. De tok opp kisten med hans relikvier opp av jorden, og de ikledde hans legeme nye klær. Hans mor ønsket å ta med seg sin sønns relikvier til Konstantinopel, men folket i Kharsianon ville ikke rydde en sti for deres helgen. Etter en viss tid transporterte hieromunken (prestemunken) Josef, som hadde levd og tjent ved helgenens grav, relikviene av St Eudokimos til Konstantinopel. Der ble de lagt i et sølvrelikvar i kirken for Den helligste Guds Mor (Theotókos), som var bygd av helgenens foreldre.
Eudokimos regnes av Den russisk-ortodokse kirke en av de spesielle beskyttere og forbedere for Gud for familien. Hans ortodokse minnedag er 31. juli.
Kilder: Bautz, oca.org, orthodox.net - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 4. september 2014