Den hellige Eugenios (Eugenius; Augin, Awgin, Awgen), også kjent som Awgin av Clysma, ble født en gang på slutten av 200-tallet på øya Clysma eller Kolzum nær Suez i Egypt. Der var han først perlefisker, men etter å ha arbeidet i 25 år, trådte han inn i klosteret til den hellige Pakhomios den eldre (292-346) i Øvre Egypt, hvor han arbeidet som baker. Han skal ha hatt åndelige gaver og utført mirakler, og han fikk noen disipler blant munkene.
Rundt sytti munker (andre kilder sier 28) fulgte ham da han forlot Theben for å trekke seg tilbake til Syria. Han slo seg til slutt ned på fjellet Izla, hvor han i 325 grunnla et kloster for å overføre den egyptiske klostertradisjonen til den syriskspråklige kristenheten. Izla lå overfor byen Nisibis (gr: Νίσιβις, Nisibis; syr: Niṣībīn; arm: Mtsbin; kurd: Nisêbîn) i Mesopotamia (Antiochia Mygdoniae; gr: Ἀντιόχεια τῆς Μυγδονίας), i dag Nusaybin i provinsen Mardin i Tyrkia, nær grensen mot Syria. I dag har byen hovedsakelig kurdiske innbyggere. Dette var en velvalgt plassering, for Nisibis lå den gangen i den østlige utkanten av Det romerske riket, som nettopp hadde tatt imot kristendommen som den offisielle religion. Resten av Mesopotamia var underlagt de persiske sassaniderne, som prøvde å gjenopplive den zoroastriske religion og i perioder forfulgte den kristne befolkningen. I 363 ble Nisibis overtatt av det sasanidiske Perserriket.
Eugenios eller Mar Awgin var grunnlegger av det berømte klosteret på fjellet Izla, det første cenobittiske klosteret i Asia, og han regnes som grunnleggeren av klostervesenet i Mesopotamia. Der samlet Eugenios 350 disipler, og denne kommuniteten ble et moderhus for et monastisk liv som spredte seg, og fra moderklosteret ble andre klostre grunnlagt over hele Mesopotamia, Persia, Armenia, Georgia og til og med India og Kina. Alle de senere monastiske grunnleggelsene i Mesopotamia fulgte Eugenios’ eksempel og slo seg ned i de steinete høydene ved Nisibis, på samme måte som de egyptiske munkene dro ut i ørkenen.
Biskopen av Nisibis på denne tiden var den hellige Jakob av Nisibis (d. 388), grunnlegger av den berømte skolen i Nisibis, og han oppmuntret denne utviklingen sterkt. Han bygde selv en kirke som munkene på fjellet Izla kunne bruke. På den tiden var det mange hedninger og markionitter, og mange hadde mistet gudsfrykten. Sammen med biskop Jakob utførte Eugenios mange mirakler og helbredelser, og de døpte mange som bekjente den sanne tro.
The Oxford History Of Christian Worship oppgir at Mar Awgin døde i år 370, men den syriske teksten opplyser ifølge Historia Monastica av biskop Thomas av Marga (840), at Mar Awgin døde den 21. Nisan i 363 som en gammel mann. Men han føyer til at det er en viss tvil om denne datoens nøyaktighet.
En krise inntraff på 500-tallet, etter at Den assyriske kirken på synoden i Beth-Lapat i 484 bestemte at alle munker og nonner skulle gifte seg, uten tvil for å behage de zoroastriske herskerne, som regnet familielivet som hellig. Avgjørelsen svekket kirken svært og mange forlot kirken og det åndelige liv sank. Dette vedtaket ble omgjort i 553. Den hellige Abraham den store av Kashkar grunnla et nytt kloster på fjellet Izla, og han og hans etterfølger Babai den store gjenopplivet den strenge monastiske bevegelsen. Gifte munker ble drevet ut, og det assyriske klostervesenet blomstret i enda tusen år.
Eugenios står i helgenkalenderen i Den assyriske kirke av orienten («Østens hellige apostoliske og katolske kirke») eller Den østsyriske kirke, som ofte omtales som den nestorianske kirke, en betegnelse de selv avviser. Han er også helgen i Den syrisk-ortodokse eller vestsyriske kirke («Den jakobinske kirke»), med bevegelig minnedag. Han æres også i Den armensk-apostoliske kirke og Den koptisk-ortodokse kirke. Disse fire kirkene er alle ikke-kalkedonske som brøt med resten av kristenheten etter konsilet i Kalkedon i 451.
I den assyriske eller østsyriske kirke feires helgener og martyrer vanligvis på fredager. De siste fire søndagene i det liturgiske år kalles «av Kirkevigselen», og Eugenios minnes på første fredag i denne perioden, men også den 12. oktober og 21. november. 20. april er den mest utbredte minnedagen hos vestsyrerne.
Vi kjenner minst syv viktige klostre som ble bygd på fjellet Izla. Det ledende klosteret var St Awgin, hvor den hellige Eugenios (Awgin, Augin) var gravlagt. De andre seks klostrene var Deir St Abraham av Kashkar, Deir St Yohanon Tayoyo, Deir Mor Melki, Deir Mor Khudahwiw, Deir Mor Yareth, Deir Mor Sallara. Deir betyr «kloster» på arabisk.
Mar (Mor) er en kirkelig tittel som på gammelsyrisk brukes for å tiltale eller omtale en biskop og en helgen. Mar brukes i den østsyriske kirken, Mor i den vestsyriske kirken. Mar/mor er den mannlige formen og Mart/Mort den kvinnelige. Varianten Maran/Moran («vår Herre») brukes vanligvis utelukkende om Jesus, Martan/Mortan («vår Frue») om Maria.
Kilder: Wainwright, en.wikipedia.org, orthodox.wiki.org, monasterodibose.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 6. mars 2015