Den hellige Eugenius (it: Eugenio) var biskop i Milano på et ukjent tidspunkt. Ingenting om hans liv er bevart bortsett fra at han reddet den ambrosianske liturgi som da var truet av utryddelse.
Notitia ecclesiarum urbis Romae fra andre halvdel av 700-tallet lister også opp de hellige som ble æret i Milano, inkludert en hellig Eugenius, bekjenner, som ble minnet sammen med to biskoper av Milano, de hellige Eustorgius og Magnus, som også kalles bekjennerne. Kirkelige dokumenter i Milano fra 1000- og 1100-tallet, som Kalendarium Ambrosianum og Beroldus, samt Liber notitiae Sanctorum Mediolani fra 1300-tallet, har den 30. desember notert skrinleggelsen og translasjonen av biskop Eugenius i kirken Sant’Eustorgio. Men ingen biskop ved navn Eugenius finnes i listen over biskoper av Milano til 1922.
Landolf den eldre i hans Historia Mediolanensis fra begynnelsen av 1100-tallet hevder å referere teksten i en preken av biskop Thomas (ca 780) som presenterte ham som en transmontanus episcopus («en biskop fra den andre siden av fjellene») uten angivelse av sted, og som åndelig far til den salige keiser Karl den store. Han tilskrives den fortjeneste å ha forsvart, på et konsil holdt i Roma kort tid etter slutten av Langobardriket, den ambrosianske ritus mot Karl den store og pave Hadrian I, som ønsket å avskaffe den i enheten i den kristne verdens navn. Etter dette forsvaret presentert av Eugenius ble det besluttet å sette på høyalteret i St. Peter en romersk liturgisk bok og en ambrosiansk, deretter lukke basilikaen forsiktig, faste og be i tre dager og velge som normativ liturgisk bok for hele Kirken den som ble funnet åpen. Da de etter tre dager kom inn i St. Peter, ble bøkene av de to ritene funnet lukket, men til alles overraskelse åpnet de begge seg plutselig. Det viste seg at Herren ville at begge riter skulle opprettholdes.
På vei tilbake til sitt bispesete dro Eugenius gjennom Milan. Etter bønner fra presteskapet og byens fedre samtykket han i å bli værende en stund. I mellomtiden døde biskopen. Milaneserne glemte ham etter en stund, men hans minne ble fornyet av et mirakel utført av helgenen i favør av en syk kvinne, da ble det sørget for å flytte hans levninger fra den neglisjerte graven til den nærliggende kirken Sant’Eustorgio.
Deretter begynte de å feire hans fest hvert år. Det er åpenbart at Landolfs beretning er av legendarisk karakter med det formål å forsvare de milanesiske tradisjonene som den ambrosianske ritus mot reformene til den hellige pave Gregor VII. Om Eugenius kan man bare si at han er en helgen som ble æret i en lokal kult og at vi ikke kjenner den tiden da han levde, ikke en gang om han var biskop. Hans minnedag er 30. desember.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 8. september 2014