Den hellige Eulogius var Salos levde på 1100/1200-tallet. Han begynte med overlegg å oppføre seg som en idiot for å spille «narr for Kristi skyld» («Vi er dårer for Kristi skyld», 1 Kor 4,10). Derfor fikk han tilnavnet Salos, som på gresk betyr «den gale». Han hadde også profetiske gaver.
I senere tider var det andre asketer som var kjent som «narrer for Kristi skyld». Det var menn som ved sin meningsløse oppførsel og påtatte dumskap med hensikt søkte å oppnå forakt og til og med hån fra sine medmennesker, for eksempel gikk de rundt halvnakne eller til og med helt nakne og tigget til livets opphold. De var spesielt vanlige i Russland, hvor de på 1500-tallet hadde en viss sosial innflytelse, og de opptrådte igjen på 1800-tallet. Disse jurodivyj (rus: юродивый) er den russiske versjonen av «narr for Kristus» eller jurodstvo (rus: юродство), en spesiell form for ortodoks askese. Noen av disse jurodivyj ble helligkåret av den russiske kirken, som den hellige Basilios den velsignede (d. 1552).
Sammen med Johannes Schawteli fulgte Eulogius i 1203 dronning Tamara til slaget mot den tyrkiske sultanen Rukn-ed-Din ved Basiani. I en første fase møttes den georgiske hæren under ledelse av prinsgemal David Soslan ved klosteret Wardsia, hvor Eulogius og Johannes sammen med dronningen ba om seier. Deretter rykket de georgiske troppene frem mot området rundt Trapezunt (i dag Trabzon), hvor sultan Rukn-ed-Din med sin hær på 4 000 soldater befant seg. Dronningen med de to geistlige i sitt følge, slo leir nær landsbyen Kozrche og oppholdt seg der i vedvarende bønn.
En dag da patrene Eulogius og Johannes satt i dronningens nærvær, så Eugenius opp til himmelen, kastet seg ned på jorden, skyndte seg deretter opp og forlot teltet, hvor han ropte ut: «Se Guds nåde!» og løp raskt opp på toppen av en høyde. Johannes, som ble værende hos dronningen, sa at narren hadde hatt en visjon, og at den var god. De merket seg dag og sted, og senere viste det seg at akkurat i det øyeblikket hadde de georgiske krigerne beseiret sultanens hær, som var ti ganger så stor.
Det bysantinske herskerdynastiet Komnenos kunne etter dette slaget med georgisk støtte i april 1204 grunnlegge keiserriket Trebizond (Trapezunt), som en av de tre statene som etterfulgte det bysantinske imperiet da Konstantinopel ble erobret og plyndret i 1204 av «korsfarerne» i Det fjerde korstog. Riket lå i det nordøstlige Lilleasia mot Svartehavet og hovedstaden var byen Trebizond eller Trapezus (gr: Trapezounta, Τραπεζουντα), i dag Trabzon i Tyrkia. Det hadde stor strategisk og politisk betydning, ettersom viktige handelsruter gikk der. I 1243 måtte det underkaste seg mongolene som vasaller, men besto helt til det i 1461 ble en del av det osmanske riket.
Eulogius’ ortodokse minnedag er 1. april.
Kilder: Heiligenlexikon - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 10. september 2014