Fyrstinne Eufrosyne ble gift med fyrsten Jaroslav Vladimirovitsj av Pskov. Men fyrst Jaroslav flyktet fra Pskov til Livland, er et historisk landskap i Baltikum som i dag er delt mellom Estland og Latvia. Der giftet han seg med en tysk kvinne. Sammen med De tyske riddere angrep han flere ganger russiske landområder, og i 1231 erobret han Izborsk.
Etter at hennes ektemann flyktet, viet fyrstinne Eufrosyne seg til fromme gjerninger. I 1243 bygde hun et kloster ved bredden av elven Velika i Pskov, som ble viet til Johannes Døperen (Forløperen), og hun ble selv klosterets abbedisse. Hun tok klosternavnet Eupraxia.
Hun ble invitert til Livland for et møte med sin tidligere ektemann i byen Odenpa («Bjørnehode») i det nåværende Estland, men der ble hun myrdet den 8. mai 1243 av en stesønn, mer nøyaktig en sønn av Jaroslav med hans nye tyske hustru. Hun ble gravlagt i katedralen i det klosteret hun grunnla.
Ti dager etter Eupraxias død skjedde det et mirakel over hennes grav, da det strømmet myrra fra et ikon av Frelseren. Ikonet ble kalt «Den myrra-bærende Frelser». Det er bevart to ikoner av henne. På det første avbildes hun i bønn med Johannes Døperen og den hellige apostelen Andreas. Det andre ikonet viser henne ved siden av det undergjørende ikonet av Frelseren. Hun feires som martyr med minnedag 16. oktober.
Kilder: oca.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 25. september 2014