Den hellige Eusanius (it: Eusanio) levde trolig på 300-tallet i Italia. En legendarisk og svært sen passio (lidelseshistorie), som bygger på historiene om de hellige Florentius og Felix, forteller at Eusanius var prest i byen Siponto (i dag Manfredonia). Men for å slippe å bli valgt til biskop, dro han som pilegrim til Roma. I løpet av turen stanset han i områdene Chieti, Valva, Furci, Amitemo, Antrodoco og Rieti. Han vendte tilbake til territoriet til vestinerne, en gammel italiensk stamme som bodde i dagens Abruzzo i Midt-Italia. Han stanset i Avea, hvor han utøvde et fruktbart apostolat. Men herskeren i landet, Prisco, under keiser Maximian, fikk ham fengslet og torturert. Men han ble løslatt og gjenopptok sine aktiviteter inntil han døde en 9. juli og ble gravlagt i kirken St. Maria av munkene i Quinque Vallae.
Denne fantastiske fortellingen gir oss ingen troverdige opplysninger om Eusanius, men har som formål å bevise at hans kult var utbredt i regionene Abruzzo og Lazio og var sentrert i byen St. Eusanio Forconese, det gamle Avea, hvor hans grav lå. Hans passio var i virkeligheten skrevet for å forklare og illustrere Eusanius’ kult på forskjellige steder. Sannsynligvis var Eusanius en lokal martyr som man snart mistet alle opplysninger om.
Det eldste dokumentet som bekrefter eksistensen av Eusanius’ kult, er et dekret fra keiser Lothar fra 840 som stadfester til klosteret Farfa besittelsen av eiendommene til klosteret Sant’Eusanio. Kirken i S. Eusanio Forconese som vokter hans levninger i en stor krypt, dateres tilbake til 1100-tallet. Fra lister over tiender fra 1200- og 1300-tallet viser at det var viet kirker til Eusanius i S. Eusanio Sangro, Caramanico, Popoli, Carbonara, Civitaquara, Montesecco og Corvara.
I 1748 foretok biskop G. Coppola av L’Aquila utgravninger i krypten i kirken i S. Eusanio Forconese og fant helgenens levninger. I ikonografien er Eusanio vanligvis avbildet med hjertet og andre organer i hånden, men vi vet ikke hvor dette attributtet ble tatt fra, ettersom hans passio ikke har noen slike detaljer. Den eldste av disse avbildningene er på portalen til kirken i S. Eusanio Forconese, men mer kunstnerisk er et lerret av Saturnino Gatti, en elev av Perugino, som er bevart i bispedømmemuseet i L'Aquila.
Eusanius kalles «av Furci» fordi han skal ha levd i Forconio (lat: Forconium), det nåværende Furci i provinsen Chieti i regionen Abruzzo i Italia. Hans minnedag er dødsdagen 9. juli, men 7. juli nevnes også.
Kilder: santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 25. september 2014