Fra denne synoden er det også bevart et synodalbrev som var rettet til paven og inneholder signaturene til deltakerne. Biskop Eusebius fikk et brev fra den hellige pave Leo I den store (440-61), brakt til Milano i 451 av biskop Abundius av Como og Senator, som vendte tilbake til Nord-Italia fra Konstantinopel. Samme år innkalte Eusebius et provinsialkonsil i Milano hvor atten biskoper var til stede og hvor pave Leos Tome ble lest opp og godkjent, og dermed var Eutyches’ lære fordømt som kjetteri.
Den viktigste politiske begivenheten i Eusebius’ episkopat var invasjonen av Italia i 452 av hunerne under ledelse av hunerkongen Attila. Hunerne raserte Aquileia, og deretter beveget de seg østover og plyndret mange byer som Padova. De tok seg også inn i Milano, hvor Attila okkuperte keiserpalasset og satte fyr på store deler av byen. Brannen ødela også katedralen St Tekla. Eusebius flyktet for hunerne sammen med mange borgere og forlot byen. De vendte tilbake til Milano først etter at Attila ble overtalt av pave Leo til å trekke seg tilbake. Eusebius ledet gjenoppbyggingen av byen, inkludert katedralen, som ble konsekrert på nytt i 453 av biskop Maximus II av Torino (ca 420-ca 467), som ikke må forveksles med den hellige biskop Maximus I av Torino (ca 390-ca 420), og som for anledningen holdt prekenen De reparatione ecclesiae mediolanensis.
Eusebius døde ifølge tradisjonen den 8. august 462 i Milano (mellom 460 og 465, trolig i 462). Han ble gravlagt i byens basilika San Lorenzo Maggiore. Hans minnedag i Martyrologium Romanum er 12. august, men dødsdagen 8. august nevnes også. En sen tradisjon uten noe historisk grunnlag knytter Eusebius til Milano-familien Pagani.
Kilder: Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, CSO, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 6. oktober 2014