Den hellige Eusebius av Roma og tre ledsagere (d. ~190)

De hellige Eusebius og Pontian, som i noen kilder kalles Potentian, er historiske romerske martyrer som forkynte evangeliet i Roma under keiser Commodus (180-92). De omvendte mange, blant dem også senatoren Julius og hele hans hus, og derfor ble de torturert på det grusomste. Deres heltemodige holdning under det største pinsler overbeviste også bøddelen Antoninus om kristendommens sannhet. Flere kilder nevner også Julius og Antoninus blant Eusebius’ ledsagere.

Eusebius fikk tungen skåret ut, men han fortsatte uten tunge å lovprise Gud, helt til han og hans ledsagere ble slått i hjel med blykøller. Deres martyrium skjedde trolig rundt 190. De ble gravlagt ved den sjette milesteinen mellom Via Aurelia og Via Triumphalis, altså omtrent der hvor dagens Via di Boccea begynner.

Etter at deres levninger ble gjenfunnet, oppsto deres lidelseshistorie (passio), som er svært upålitelig. Den nevner andre kristne, inkludert Vincent og Peregrinus, Julius og Antoninus. Det eneste vi vet med sikkerhet om Eusebius og Pontian, er at den hellige pave Nikolas I den store (858-67) fikk en forespørsel om deres relikvier og at de ble brakt til Vienne i Frankrike i 863. Ado av Vienne tok inn disse martyrene i sitt martyrologium under 25. august.

I 865 ble relikvier brakt til Pothières ved Dijon og til Vézelay. Pave Celestin III (1191-98) brakte med seg relikvier ved sin vielse i Roma til kirken San Lorenzo in Lucina, hvor de ble lagt under alteret. Lucca i Italia hevder, tilsynelatende med god grunn, at de har levningene av Pontian i sin midte. Vincents relikvier skal være i et spansk kloster for uskodde karmelitter, mens det synes som om Peregrinus’ levninger forble i Roma.

Deres minnedag i Martyrologium Romanum er 25. august. Galesinius fører opp disse navnene i forbindelse med de hellige Julius og Pontius den 24. september. I kunsten fremstilles Eusebius snakkende uten tunge og med en kølle i hånden.